ML 210
Alle deler > AFI > Krigen
Fra Sanitets kaptein Gunnar Finsen.
Til S. 0. K.
Kopi til
S.0. 52.
M.L. Flotilla.
Rapport om tur med ML 210 15/2-1944
På anmodning fra sjefen for 52. M.L. Flotilla, löytnant Hegland reiste jeg 14/2-44 til Dover for å vaksinere de norske mannskaper ved Flotillaen. 15/2 skulle 5 båter ut på minelegging og takket være elskverdighet fra Sjefen på H M S >WASP= og löytnant Heglands side, fikk jeg lov til å bli med på turen på M L 210.
Klokken 18,15 stod båtene ut fra Dover i kollonne, M L 104 med Löytnant Hegland ombord i teten, M L 210 nr. 3. Det var praktisk talt vindstille og helt smul sjö. Delvis overskyet. En eskorte av 3 MTB'er gikk i kolonne et stykke til styrbord for oss.
Ved 22 tiden nærmet vi oss stedet hvor minene skulle legges og ML'ene omgrupperte til en trappetrinformet formasjon med forreste båt lengst til styrbord.
Ca 22.20 begynte akterste båt å legge minene, visstnok med 23 sekunders mellemrum. Farten var sterkt redusert. Det var nu helt stjerneklart, smul sjö, nesten vindstille og siktbarheten så god at man fra midterste båt 210 kunne se forreste og akterste båt. Akterste og nestakterste båt la ut ni miner hver, og 210 som også hadde ni miner ombord begynte å legge på regulert vis. Sjefen, löytnant Gröneng stod på broen sammen med coxen Karlsöy. Nestkommanderende Blomberg oppholdt seg i styrehuset hvor han leste av tiden på en stoppeklokke og ropte op til broen med regelmessige mellemrum. Maskinisten Smith og maskinmann Martinsen befant sig i maskinrummet. Hele resten av besetningen inkl. radiotelegrafisten og jeg selv stod på dekket aktenfor broen.
Like efter at mine nr. 7 hadde tatt vannet på babord side hörte jeg et voldsomt smeld og blev slengt opp i luften og ut i vannet på styrbord side. Kl. var da ca. 22.30. Da jeg kom opp til overflaten så jeg endel skikkelser som lå og flöt mellem vrakgodset ca. 8 til 10 meter fra styrbord side av akterskibet på 210 som flöt med nesen ned i vannet.
Jeg hörte skrik om hjelp og folk som jamret sig. En stemme advarte mot en av våre egne miner som lå og flöt kloss inntil enden av vraket. Guttene hjalp hverandre og bortsett fra en eller to som var i stand til å entre vraket, svömte vi aktenfor dette og så efter et par minutter ML 104 som langsomt nærmet sig vraket fra babord side. En annen ML antageligvis den som i formasjonen gikk aktenfor 210 nærmet sig fra styrbord side. To mann blev tatt opp av denne. De övrige 9 som blev reddet blev tatt opp av 104 ved at det blev kastet ut liner og trosser til oss.
Da alle som svömte i vannet var kommet bord på 104 blev det ropt og spurt om det var noen flere i vannet. Det var helt stille og dessuten så siktbart at en hadde oversikt over alle vrakrestene som lå på styrbord side av 104. Jeg föler mig overbevist om at det ikke flöt noen folk der. Ingen svarte på ropet som blev gjentatt flere ganger. Jeg antar at siste mann kan ha vært ca. 10 min. i vannet. Besetningen på 104 tok glimrende vare på oss. Alle mann blev tatt under dekk og kledd av og pakket inn i ulltepper. Siden blev vi skjenket rom varm te og suppe.
Efter å ha fått av livbeltet og "submarinesuit" hjalp jeg til med å forbinde et blödende sår på tykkleggen til Alfred Rosengren, men jeg skalv slik at jeg ikke var til noen nytte. Jeg fikk av mig resten av klærne og blev pakket inn i ulltepper og døset til ca. kl. 24.15. Var da i stand til å ta et overblikk over de sårede. Av de 16 mann som befant sig på 210 da den stötte var 11 nu ombord på 104, idet denne som den hurtigste båten hadde tatt ombord de to mann som var plukket opp av den annen ML.
Reddet blev:
Aksel Hansen: Brudd av endel ribben på venstre side, antageligvis med pleura og lungekomplikasjoner. Alvorlig sjokktilstand. Hårdt såret.
Mikalsen: Brudd av begge legger derav det ene komplisert. Flere sår i hodet. Lettere hjernerystelse. Hårdt såret.
Leif Tangen: Sår i hodet.
Karl John Hansen: Skade i venstre legg, brudd?
Ludvig Midttvedt: Sår i hodet.
Arne Fjæerstad: Skade, antagelig brudd av venstre ankel.
Adolf Isaksen: Skade i den ene legg og knusning av endel tenner, stort sår i haken.
Olav Strömsöy: Skade i venstre ankel, brudd?
Alfred Rosengren: To blötdelssår i tykkleggen.
Sigurd Andersen: Bloduttredelser og skader på lårene.
Gunnar Finsen:
Fölgende av besetningen var ikke ombord og må etter min mening med sikkerhet betraktes som omkommet.
Löytnant Gröneng, chef.
Fenrik Blomberg, nestkommanderende.
Kvartermester Karlsöy, cox
Kvartermester Smith, maskinmester.
Martinsen, maskinmann?
Den engelske besettning på 104 hadde allerede på en utmerket måte tatt sig av de sårede, gitt morfin til de med smerter og lagt på forbinninger. Forholdene tillot ikke noen særlig aktiv terapi. Jeg forsökte å legge Mikarlsens legger i en noe mer komfortabel stilling og gav ham mere morfin slik at han sovnet. Bandager blev rettet på hist og her. Forövrig var Aksel Hansen den eneste som voldte bekymringer. Han var uklar, gråblek og hadde nesten ufölbar puls. Vi gav ham varm te og suppe og masserte hans armer og ben i to timer hvorved han kom sig endel. Pulsen blev fölbar og han blev klar og husket hvad som var hendt.
Kl. ca. 2.30 den 16/2 var vi inne og det kom ombord britisk lege med sanitetsfolk som bragte samtlige undtatt Andersen og mig selv til Dover Emergency Hospital i ambulanser. Andersen og jeg blv kjört til marinesickbayen.
Kl. 11 den 16/2 besökte jeg pasientene på hospitalet, og alle med undtagelse av Aksel Hansen var da i tilfredssillende forfatning. Hans tilstand var ennu kritisk, men det er håp om at han overlever det.
Jeg er imponert over den ro og besindighet som samtlige viste, såvel i vannet som efter at de var kommet om bord på 104, og har ikke lovord nok for den behandling vi fikk av 104's besetning. Britiske og norske offiserer og hele mannskapet viste ikke det gode de skulle gjöre oss.
Fölgende spörsål dukker efter min mening opp i forbindelse med tapet av dette fartöy:
1) En bör ta opp spörmålet om å forby bruken av helsydde "submarinesuit" av vanntett töy, og forsöke å fine en mer hensiktsmessig bekledning f. eks. av vindtöy. Bukse og tröye må absolut være adskilt slik at ytterklærene ikke danner en vanntett beholder som fyller sig som en flaske og gjör mannen så tung at det blir umulig å trekke ham opp av vannet hvis det er det minste sjö. Jeg tror at det er muligheter for at en mann i "submarinesuit" kan synke selv om han livbelte på sig. Hvis jakken går utenfor buksene vil det ikke samle sig så meget vann under klærne. Det beste ville vel være om en kunne finne lette vindtette klær som går utenpå livbeltet slik at det er muliget for å få dem av sig i vannet.
2) Alle ombord må tvinges til å gå med livbelter. En bör söke å finne modeller, som tillater alle, også maskinfolk å utföre sin tjeneste tilfredsstillende med livbelte på. Nu går endel av besettingen uten livbelter.
3) En bör forsyne alle med röde elektriske lykter som lyser i vannet. Enten av samme type som korvettene bruker, eller om mulig andre bedre modeller.
4) Minst en skikket mann av hver båts bestening bör gies god utdannelse i förstehjelp som forholdene tillater.
5) Medisinkistene bör kompleteres endel, f.eks. med varmeposer, hjertestimulansia o.s.v.
Jeg skal tillate mig å komme tilbake til disse spörsmål senere når jeg har diskutert dem med sakkyndige folk.
London, den 17. februar 1944.
Kopi. H e m m e l i g
---------------
SJÖFORSVARETS OVERKOMMANDO. 10. april 1944.
Jnr. H5323/909.5/ECIEP.
Kaptein (San) G. Finsen.
Tap av M.L.210 - 15.februar 1944.
Jeg önsker å meddele Dem fölgende:
l. I rapport til Flag Officer Commanding, Dover, av 17.februar 1944 uttaler Sjefen for 52.M.L. Flotilla bl.a.:
Surg.Commander Finsen, R.Nor.N. who had permission to go to sea was one of the survivors from M.L.210. His brilliant conduct and disregard of personal conveniencö althoug badly bruised in one leg was highly commendable. Whilst in the water he prevented one badly wounded sailor from drowning thus saving his life. He did not allow himself to be hauled onboard until all were rescued. Furthermore, throughout the return passage he unceasingly attended to the wounded allowing himself no rest."
2. Det nedsatte Board of Inquiry (President Acting Commander K.F. Boxall, D.S.O.,R.N.) anförer i sin rapport av 5.mars 1944 bl.a.:
"The behavior and conduct of the survivors also of the Senior Officer of the flotilla and men under his command, appear to have been of a high standard. In particular, the evidence from witnesses bears out the striking and exemplary conduct of Surgeon-Commander Finsen, R.Nor.N., as reported by the Senior officer."
3. F.O.C.D., Vice Admiral Fridhaz-Wippel, anförer i fölgeskriv datert 3. april l944, hvormed ovennevnte rapport oversendes Admiralitetet bl.a.
"Paragraph 6 of the report Is fully concurred In. The conduct and good example of Lieutenant G. Hegland and Surgeon Commander Finsen, Royal Norwegian Navy, are deserving of high tribute."
(u) E. Corneliussen.
Sendes gjennom Sanitetssjefen.
Fra
Sanitetskaptein Gunnar Finsen
Til
S O K.
Söknad om erstatning for klær og effekter tapt eller sakdet som fölge av forlis i 1944.
I henhold til sirkulære fra S O K nr 235 tillater jeg mig å söke om erstatning for nedenstående tap hvis gjenkjöpsverdi er som anfört:
1 lue Pund 2 - 2 - 0
1 lumerke 1 - 6 - 0
1 regnfrakk 6 - 6 - 0
1 uniform med gull 21 - 18 - 9
1 par hansker 12 - 0
1 pullover 1 - 2 - 0
1 skjorte 11 - 6
1 Parker fyllepenn 3 - 0 - 0
1 Stethoskop 18 - 0
1 slips 4 - 0
1 kuffert 2 - 7 - 6
1 lommelykt 6 - 6
1 belte 4 - 6
Til sammen Pund 40 - 18 - 9
Samtidig tillater jeg mig å be om å få utlevert kuponger til innkjöp av fölgende artikler
1 regnfrakk Kuponger 18
1 par handsker 2
1 pullover 8
1 skjorte 5
1 snipp 1
1 slips 1
Til sammen Kuponer 35
ærbödigst