Mexico 2005

Alle deler > BILL > Bill reiser

Mexico 2005

Søndag 6. 11.

Opp klokken 0300 og buss kl 4 til Værnes. Mange unge oppe i byen på vei hjem fra fest. Det virket som om de fleste snakket i mobiltelefon. Satte igjen håndbagasjen på flyplassen i Amsterdam i en boks og tok toget inn til byen. Kaldt. Fant ut hvilken trikk å ta til Reijksmuseum i turistkontoret. Det var tomt, men damene pratet med hverandre og det tok en god stund. Kjøpte også billetter til museet for å slippe å stå i kø, men ingen kø. Fremdeles var det meste stengt, men kanskje litt mer å se enn sist? Reparasjonene ferdige i 2012, håper de. Spaserte tilbake til stasjonen forbi blomstermarkedet som også selger hasj planter. Det var forbausende mye blomster. Må være fra drivhus. 11 timer til DF. Hadde plasser hver for oss, men en hyggelig meksikaner byttet med Unni. I DF må en ikke ta uautoriserte drosjer. En blir ranet. I følge boken kjenner alle noen det er skjedd med, om det ikke er skjedd med dem selv. Eget kontor på flyplassen som selger billetter til sikre drosjer. 120 pesos (1 peso=ca 60 øre). Sjåføren insisterte på at jeg hadde kjøpt feil sone og at det var 20 pesos ekstra. Bare tull, men jeg gadd ikke krangle og gav ham det. Hotellet, San Francisco, bestilt på internett, lå ved siden av en byggeplass, men like ved Alameda. OK rom med utsikt til høye bygninger. Satte oss og drakk etter hvert en halv flaske gin og cola.

Mandag 7.11.

Ikke alt for påvirket av tidsforskjellen. ”Fin” frokost på hotellet med gamle kelnere. Spaserte til Zocalo hvor det var tribuner og greier på selve plassen og kirken på den ene siden hvor de arbeidet utenfor. Fant veien inn til kirken etter hvert, men det var messe og vi gikk tilbake senere. Kan ikke forstå riktig hvorfor dette er et mesterverk. Den beveger seg på grunn av dårlige fundamenter og de må stadig grave under og forsterke. Underlig at det går an. Gikk i stedet til Palacio nacional , også på Zocalo, og så veggmaleriene til Diego Rivera i trappen opp til galleriet i den store patioen. Måtte vise pass til politiet utenfor for å komme inn. Maleriene ok og bedre etter hvert som en ser på dem. I patioen drev en gruppe soldater på å rulle sammen et gigantisk Meksikansk flagg og laste det inn i en lastebil. Tok et bilde som ikke ble noe særlig. Meksikanere liker åpenbart enorme nasjonale flagg. Det er ett midt på Zocalo og ett til i Chapultepec parken. Tilbake til kirken og deretter litt rundt omkring, men alle museer var stengt fordi det var mandag. Visste ikke hva vi skulle gjøre, så endte opp med å ta en 3 timer tur i en toetasjes turistbuss som gikk i rute og hvor en kan gå av og på som en vill. Vi ble sittende og så det som er å se av gater I DF. Reforma med monumenter og en del fine nye bygninger. Børsen var den fineste. Chapultepec parken med antropologi museet, en stygg fontene av Diego Rivera og andre mindre interessante ting. Tilbake gjennom en bydel, Condesa, som minnet mye om der vi bodde i Buenos Aires. Små butikker, restauranter osv. Endte opp på Alameda og gikk for å spise på MacDonnalds, i mangel av noe bedre. Fant I stedet en av mange små restauranter med lunch meny og satt utenfor i en tverrgate til Madero (mellom Alameda og Zocalo) og spiste bra for nesten ingenting (30 pesos??). De andre der var kontor- og butikkarbeidere ute i lunchpausen. Sov middag. Spaserte til Zocalo om kvelden i mørket. Ikke så særlig interessant eller tiltalende, men så noen unge gutter som underholdt med sverd dans osv. Meget vittige kommentarer. Endte opp på fin restaurant Los Girasoles. God mat. Jeg syntes det var dyrt, men det var det ikke egentlig og vi gikk dit igjen senere også. Derifra til Plasa Garibaldi for å høre mariachis. På resturanten sa de vi burde unngå smågatene og heller gå i de store. De små var farlige om natten. Det var sent og kaldt og nesten ikke publikum, men en del bands som sto og ventet på oppdrag. Fine drakter, men vanskelig å si sikkert om musikken ettersom vi hørte stort. Gikk igjennom stor hall ved siden av med en rekke spisesteder som pizzabarer, langbord og benker, men med meksikansk mat. Sikkert ok selv om det ikke var et menneske som spiste der, men vi hadde spist.

Tirsdag 8.11.

Etter ny ”fin” frokost metro (2 pesos) til Estasion de Norte. Skiftet en gang, men lett å finne frem, og buss til Teothiuacan. Glemte igjen Unnis guide på bussen. Teo som sist stort og imponerende anlegg, men sterilt. Svært få detaljer. Suvenirselgere overalt. De eneste som så ut til å kjøpe noe var meksikanere. Ble stoppet av en geskjeftig dame som viste seg å være engelsklærer for en skoleklasse som var på ekskursjon. Spurte om vi kunne snakke engelsk med elevene. Det gjorde vi, men verken de eller vi visste riktig hva vi skulle si til hverandre. Gikk opp på den minste pyramiden (luna) med flott utsikt over det hele. Nærmest ved en tilfeldighet gikk vi også innom museet som var moderne med fine ting (jeg husker ikke helt hva) fint utstilt. En mann solgte kopier av leirfigurer. Etter noe frem og tilbake kjøpte Unni en til meg. Vi lurte på om den ville overleve resten av turen, men det gjorde den. Buss tilbake sammen med to canadiere. Gikk av før Norte og slapp å skifte metro linje. Sultne, så spiste på en Sandbornes restaurant. Meksikansk nokså-fast food. Meksikanere med slips og serveringsdamer i hvite kjoler med noe grønt eller noe rødt. Ok, men bare ok. Så på piratplater ved en bod på et marked rett rundt hjørnet fra hotellet. Han hadde Lara, men i siste øyeblikk bestemte jeg meg for å vente til vi kom tilbake til DF med å kjøpe dem. Hvilte middag lenge og prøvde så å finne hotell i Puebla og Oaxaca på internet. Den I hotellet virket ikke. Fant et annet internettsted og holdt på lenge, men klarte ikke å bestille da vi endelig hadde funnet et hotell vi likte. Gikk nokså sent til Opera bar og drakk en øl. Morsomt sted. Glasvinduer med mønstre og utskårne panelvegger. Det skal være et kulehull i taket fra Sancho Pancha (eller en av de andre). Middelaldrende foretningsmann med ung sekretær. Et selskap på 8-10 menn kom til et reservert bord ved siden av oss. De fikk servert en tequila hver, så en flaske med mer, hvoretter de gikk sin vei med flasken. Fant også et av de andre drikkestedene som var anbefalt I Lonely Planet, i Uruguay, men det så ikke særlig tiltalende ut, så vi gikk ikke inn. Hoppet over aftens.

Onsdag 9.11.

Mye tull frem og tilbake om vi kunne bestille på samme hotell til når vi kommer tilbake til DF, så fant hotell Continental i Uruguay som var anbefalt av LP. 400 Pesos. De tok imot mitt tilbud om forskudd for den første natten, men hadde et svare strev da jeg bad om kvittering. Endte opp med at hun skrev den bak på et lite visittkort fra hotellet. Tok sikker drosje skaffet av hotellet til Norte (120 pesos!!) og deretter bus til Puebla 2 timer (98x2). Fin buss med god plass som viste film om noen som crashet med fly og lagde et nytt fly av restene. Kjøpte billetter til Oaxaca på stasjoenen og også drosje billett til taxi seguro. Valgte Colonial fra LP. Gammelt kloster fra 1698 som hadde vært hotell i minst 100 år. En brosjyre som fortalte hvem eierne og managere hadde vært opp gjennom årene lå på nattordet. Hvem er interessert i det? OK rom ut mot gaten. Stort reiseselskap med franske (?) som spiste høylytt i patioen som var dekket over med gammelt glass, men la seg tidlig. Spaserte i gatene. Overraskende fin by. Mange fine bygninger fra kolonitiden. Meget tiltalende Zocalo med trær, fontene og katedral. Kaffe og croisant lunch på Zocalo. Jeg syntes katedralen var stygg og tung, særlig innvendig, men Unni likte den. Unni fikk lov til å ta bilder av to indianer piker som satt på en benk. Opp gågate fra Zocalo med butikker og ballongselgere og masse mennesker. S. Domingo med Capilla del Rosario. Kapellet var stengt da vi først gikk inn men kunne se gjennom gitteret. Stor gruppe amerikanere som bad under ledelse av en neger utenfor. Så dem senere igjen I katedralen der en av dem spurte negeren om presten kom opp gjennom gulvet ved gudstjenester, så kan ikke ha vært katolikker. Fortsatt sultne, så kjøpte kaker i et bakeri og spiste dem på gaten. Man får en kurv som en selv tar kakene opp i og så viser i kassen. Vanskelig å vite hva det er alt sammen. Gikk videre opp gaten til et artesanía marked og deretter tilbake til kapellet som nå var åpent. Barokt og overveldende utsmykket. Mye gull. Fint Museo Amparo (oppkalt etter konen til den rike donatoren) med gamle greier, både precolumbiansk og colonial, også i en fin gammel bygning. Spiste på Sacritia i patioen på et annet gammelt kloster. Nokså kaldt og helt alene, og det viste seg at de hadde noen rom innendørs også og der var det noen, men ikke mange. Mole pueblano og annet. Morsomt sted, men litt ensomt.

Torsdag 10.11.

Opp 8 og frokost på Zocalo. Forbausende mange turister i grupper. Drosje til stasjonen og 4 1/2 time til Oaxaca. Drosje til Hotel Francia som vi ikke klarte å bestille plass på via nettet. Like ved Zocalo, men underlig sted. Kostet 572, men 470 om vi betalte kontant. Det var ingen kleshengere eller stoler. Jeg ba om begge deler og fikk hengere til slutt. Men stort ok rom og fint bad. Bråk fra gaten, men de legger seg tidlig. Gikk til Zocalo hvor det stod parkert en rekke hvite busser. Mobile helsestasjoner som feiret seg selv. Orkester og sikkert også taler. Mange turister. Drakk kaffe på et av utestedene. Jeg husker ikke hvorfor, men de hadde ikke noe vi ville spise, så fikk tørre rundstykker som de ikke tok penger for. Gikk i gatene og så bl a katedralen og S. Domingo med et fint kapell med tiltalende barnslige, glorete figurer malt i taket. Prøvde å bestille billetter fra Merida til DF i en internetkafe, men det var dyrt. Fra Cancun var mye billigere. Spiste godt i annen etasje på Zocalo med utsikt over plassen. Jeg startet med palmehjerter a la vinagrette og deretter sàbana (laken) – et veldig stort og tynt kjøttstykke. Unni hadde bestilt og inviterte pga min fødselsdag. Sang og musikk. Mest utlendinger.

Fredag 11.11.

Opp 8. Frokost (frukt og så huevos rancheros) på Zocalo. Gikk til et merkelig sted (til å være busterminal) i gårdsplassen til et hotell og tok buss 30 minutter til Monte Alban. Vi hadde retur klokken 12 og det var ok. Som Teothiuacan: Imponerende stort osv, men lite deltaljer og sterilt. Noen utskjæringer av figurer på stenplater. Nesten ingen selgere inne på området. Fint museum. Tilbake i Oaxaca endte vi opp med å kjøpe billetter Cancun – DF på den 23.11. (1690 x 2) i reisebyrået på det store hotellet på Zocalo. Kjøpte også bussbilletter til Teuantepec i ett av kontorene (ticketmaster) som selger billetter til alle busser. Fant først ett og stod i kø en god stund, men da det var vår tur hadde datamaskinen gått i stykker. Måtte gå til et annet kontor, men ok ettersom det var rett rundt hjørnet. Drakk kaffe igjen på Zocalo og visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Bestemte oss for å se et marked like ved. Det viste seg at det var en egen stor avdeling med spisesteder der. Benker, kjøttdisk og grill. Vi spiste sàbana igjen og andre ting som vi ikke helt visste hva var men som piken som serverte sa ikke pica. Tok en god del bilder, men folk ville ikke avbildes. Museo Rufio, mye maya ting, bl a fine stelaer. Flere bilder, men jeg vet ikke om de ble noe tess. Det var ikke lov, men vaktene var opptatt med å prate med hverandre og hadde ikke tid til å passe gjenstandene. Lite turistmarked hvor vi betalte for å ta bilder av indianerkvinner som vevde og smakte på mescal. Ikke særlig godt i seg selv, men ok som likør med kakao. Om kvelden, på vei for å spise aftens gikk vi over Zocalo hvor det var satt ut stoler og det var musikk i paviljongen. Sjarmerende gammel mann som tydeligvis var sjef for det store orkesteret, eller om ikke, i alle fall hadde organisert det hele, snakket i høytaler og glemte ofte hva han skulle si når han introduserte musikken. Sa mye om hvor mye bedre det var i ”vårt kjære Oaxaca” enn andre steder. Et par gamle par danset spontant. En fikk inntrykk av at de var medlem av en dansegruppe for pensjonister. Spiste på en restaurant fra LP, Sagraria,. Moderne og i tre etasjer. Ungdommelig i de to første og mer vanlig i den tredje. Stor gruppe amerikanere i tre generasjoner ved et annet bort. Så ut som en utvidet familie. Sopa Azteca og t-bone. Ikke all verden. Da vi krysset Zocalo på vei hjem var det mariachi orkestere. De fikk ikke mange oppdrag. I flere var det jenter. Noen spilte sjakk foran katedralen og andre så på. Unni hadde kjøpt 16 postkort hun skulle sende til noen utvalgte venner.

Lørdag 12.11.

Opp tidlig og frokost på Zocalo i solen. Mann på hotellet ringte og bestilte plass på hotel fra LP i Teuantepec. Han bad dem om referansenummer for bestillingen, men de hadde ikke slikt. 5 timer dit. Busstasjon på hovedveien et godt stykke utenfor byen. Det var bare to hoteller (og et bedre langt utenfor byen) og vi var på det ene. Det var her Hanne og jeg ikke hadde funnet noe sted å overnatte og hadde måttet reise videre til Oaxaca på nattbussen (ståplass). 240 pesos for et lite rom med en liten seng og et bad med western-dører. Den ene måtte gå på gangen når den andre gikk på do. Det var dype lenestoler utenfor rommet. Varmt her på lavlandet – endelig. Spiste på den eneste restauranten i byen. Fint sted med veggmalerier av mayadamer osv. Det var en mann til som spiste. Ettersom det var lørdag var det, som LP hadde lovet, et marimbaorkester. Tre gamle menn som lot meg ta bilde av dem. Det skurret ofte i marimbaene, men jeg tror ikke de hørte det. Eller kanskje det er normalt. Spiste ok fisk ettersom vi var nær kysten. Gikk i gatene til plazaen. Absolutt ingen turister. Vi var bare her for at turen til San Cristòbal ikke skulle bli for lang. Tok ut penger i en automat i en bank. Den første virket ikke så gikk i en annen. En liten indianerpike viste meg hvordan jeg skulle gjøre det. Det stod med store bokstaver at en ikke skulle ta imot hjelp fra noen, men jeg tok sjansen. Ikke at det var annerledes enn i andre minibanker. Fant etter en del strev og spørring og en god del gåing Casa de cultura som var i et meget forfallent gammelt kloster. Noen få fresker på veggene og ellers bare forfall. Noen ungdommer, en pike og tre gutter, med instruktør og ghettoblaster øvde dansetrinn i patioen. Drakk coca i en butikk og Unni ringte hjem. Hvilte på den lille sengen og gikk ut igjen. Stor tilstelning i den åpne delen av en gammel uferdig bygning. Mer som en plass. Det var avslutningen på en ukes feiring av en videregående skole. Elevene opptrådte og foreldrene så på og tok bilder og filmet med overraskende avansert og dyrt utstyr. Det var satt frem stoler. En homoseksuell gutt leste et meget dramatisk dikt og var tydeligvis svært populær blant de andre elevene og fikk mye applaus. I følge LP er folkene i denne byen spesielt vidsinnede. Spiste cabeza fra en bod på plassen. Hele stekte kuhoder som de skar kjøttbiter av. Det var lopper i sengen.

Søndag 13.11.

Frokost på restauranten igjen. De hadde en del keramikk figurer i et glasskap sammen med askebegere, saltkar og servietter som de hadde funnet i grunnen da restauranten ble utvidet. De tok dem frem da jeg bad om å få se på dem, men jeg vet ikke om de var til salgs. Buss 8.25 5 timer til Tuxtla Gutierrez der vi ventet tre kvarter på neste buss (1,5 timer) til Cristobal de las Casas. Hotellet i boken som jeg hadde sett meg ut var dyrt og dårlig. Unni ventet der mens jeg så meg om og fant et fint et rett rundt hjørnet, Jardin del Centro. 450 pesos, men kunne få det for 350 og 300 om cash. Vanskelig å velge rom. Omtrent alle, og det var mange, var tomme. Fargerikt på Zocalo like bort i gaten. Mange indianere i tradisjonelle drakter, men de ville ikke at en skulle ta bilder av dem. Fin kirke malt i oker(=senep?) og med naivistiske figurer utenpå. Firkantet Zokalo, som vanlig, og også denne med en paviljong i midten. Annen etasje var kafé med bord ute hvor en kan se på livet. Mange skopussere som pratet og leste avisen mens de ventet på kunder. Skopuss 10 pesos. Jeg snakket med en ung gutt som pusset mine og han hadde 10-12 kunder per dag. Meget grundig arbeid!! Fine gater, noen gågater. Fine hus. Ikke alt for mange turister. Spiste bra aftens (med vin!!) på Paloma i en av gågatene i et hus fra 1570. Ved siden av var en brukskunstbutikk som tydeligvis tilhørte en dame (?) som heter Kiki. I alle fall het butikken det og navnet stod på mange av tingene. Morsom, original og ofte elegant keramikk. Fine fotografier, noen fra Skagen og Bornholm.

Mandag 14.11.

Guidet utflukt til maya indianerlandsbyer. Frokost først i en sidegate til Zocalo. Fant deretter dame med farget paraply på Zocalo, slik LP skrev, og ventet til alle var kommet. Israeler med hår på brystet, jødisk utseende kone og to døtre som kjedet seg og gikk i utrerte ungdomsklær. Et italiensk ektepar som var meget interesserte i alt og spurte i vei. Guidene snakker italiensk. Det er så mange turister derifra. En meget glamorøs lys neger ung dame som viste seg å være fransk og som ikke snakket til noen. Kjørte i minibuss til San Juan Chamula som er den mest interessante landsbyen av dem en kan besøke. De har sine egne regler og sitt eget samfunn. Ikke lov å kjøre inn i byen med minibuss. Ikke lov å ta bilder av folk eller i kirken. Lang tale av guiden mens vi gikk langs en nokså uinteressant vei i utkanten av byen. Mayaene har beholdt sin gamle overtro og blandet den med kristendommen. Har et hellig tre (jeg husker ikke hvilket) som ofte avbildes som et kors. Fikk conquistadorene til å tro at de ville være lette å omvende til kristendom. Grønne kors settes opp og pyntes og tas så ned igjen etter 13 år. Hellige menn (15-20) velges for ett år av gangen og passer på at alt går riktig for seg og at det ikke tas bilder. Kan visstnok beslaglegge apparatene. Kan også gifte par. Stor ære, men koster dem 60-100.000 pesos i utgifter til selskapelighet osv å være hellige menn. Mayane tror det var en stor flom og at nesten alle døde. De eneste som overlevde var noen som hadde klatret opp i trær. De er her fortsatt, men er ikke ordentlige mennesker, kun et slags apemennesker. Barn er slike apemennesker til de blir døpt når de er ca 2 år gamle. Kirken går med på det. Derfor gjør det ikke så mye om de dør før den tid. Barn ammes til de er 2-3 år, men den siste tiden mest som ”un refresco” i ny og ne. 5-7 barn er vanlig. Mayaene er opptatt av solens gang, men jeg husker ikke detaljene i hvordan dette reflekteres i gode tall (13 er bra) og annet. Døgnet har 6+6+1 timer. Hus bygget i adobe faller ikke ned ved jordskjelv, men lages ikke mye lenger. Palmetak også bra mot jordskjelv, men ingen palmer her så høyt oppe, så dyrt og bruker heller bølgeblikk selv om det blir varmt i husene om sommeren. Dårlig med skolegang i ande enn denne landsbyen fordi langt til skole og bana må i alle fall arbeide når det er bruk for dem. Bare en kirke for en mengde landsbyer med ca 60.000 indianere. Det var to, men den ande brant ned. Muligens påtent. Helgenene fra denne kirken står nå i den gjenværende, men på den dårlige siden og uten pynt fordi de er sinte på dem. Jeg husker ikke hvorfor. Vi hadde lurt på hvorfor de ikke ryddet opp i maisåkrene. Plantene kan bli 5 meter høye og det finnes også svart mais. Smaker ikke forskjellig fra vanlig mais. Når maisen er moden brekker de stengene, men lar den øvre delen med maisen henge fast. Slik kan maisen tørke før den høstes. Besøkte kirken. Meget fargerikt. Familier og små grupper satt på gulvet foran hver sin gruppe tente stearinlys som var loddet fast i gulvet. Ba høylytt og drakk så av coca eller brus flasker. Det hørte med. Flere hadde høns som de veivet over lysene og til slutt brakk nakken på. De kan snakke med de døde og spørre dem til råds. Ingen dør egentlig, men vil bli gjenfødt. Plass utenfor kirken med grønnsakmarked og noen indianere som ikke ville tas bilder av. Også suvenirer. Kjøpte fine broderte belter. Stoppet ved kirkegården. Det hadde nylig vært ”dia de los muertos” – allehelgensdag – som tas meget alvorlig i hele Mexico, og det lå pynt, matrester, brusflasker osv ved gravene. Det var gått for mange dager, så det så mest ut som søppel etter en gigantisk picnic. Videre til neste landsby, men ble kjørt direkte til et familiehus der de laget(?) og solgte stoffer. Fikk pulque og tortillas laget av grønn og svart mais. Tok en del billeder.

Tilbake ca 13.00. Gikk i gatene og til Templo de la Carided kirken som så bra ut utvendig men var stygg inni. Stort håndverksmarked utenfor. Unni kjøpte meg en meget fint vevd liten løper i sort og rødt som jeg skal få til jul. Spiste mais og stekte bananer fra boder og senere kaffe i paviljongen på Zocalo. Lette lenge etter spisested og endte til slutt opp i et helt ok sted i en overbygget patio med ok mat men ingen andre gjester. Kelneren tok driksene han syntes han fortjente før han gav meg vekslepengene. Det skjedde andre steder også.

Tirsdag 15.11.

Frokost i paviljongen på Zocalo. Gikk deretter i gatene og fant til slutt et postkontor der Unni kunne kjøpe frimerker og sende sine 16 kort. Buss 12.00 5 timer til Palenque. 2 filmer, den ene var ”Hostage” med Bruce Willis, som jeg så på minst en buss til senere. På veien stoppet bussen i Ocosingo og vi spiste enchilladas fra en dame som måtte rekke dem inn gjennom den låste porten. Fint hotell, Lacondonia 350 pesos. Veranda mot gaten. Bråk fra trafikk til 10, så ok. Fine utskårne stenplater med maya figurer på veggene i gangene. Prøvde å finne noen å kjøpe, men det ble ikke noe av. Endelig varmt. Lite tiltalende by. Kun beregnet på turister til ruinene. Det var nesten ingenting sist jeg var her – for 29 år siden!! Kjøpte billetter til ekskursjon til Bonampak og Yaxchilan ruinene ved elven til neste dag. Fikk vite at det gikk buss til Merida ved 13-tiden hver dag dag. Også meksikansk gin (el oso, tror jeg. I alle fall helt ok). Spiste på Mara’s på et hjørne av hovedgaten som hadde en masse elektriske vifter. Fisk a la veracruzana – meget godt. Ny øltype igjen. Alt er ok, men corona smakere ikke særlig mye og Bavaria er best. Kjøpte en finere enn jeg hadde tenkt basketball skjorte til nattskjorte av en hyggelig mann som slo av på prisen da jeg foreslo det, ang fordi jeg var så tranquilo og stråhatter av en annen sur mann. Vasket klær.

Onsdag 16.11.

Opp 5 og i bussen 6. Vi var de første. Etter hvert to gutter som snakket valenciano, men da jeg sa det ble de fornermet og snakket ikke med oss på en lang stund. De var fra Barcelona. De hadde vært i Trondheim og skulle nå bli igjen etter å ha sett ruinene for å overnatte i jungelen. Det var et eget opplegg med det firmaet vi kjørt med. Noen meget søvnige og ubarberte italienske gutter og en gutt fra Argentina som jobbet i Mexico og nå skulle se landet før han reiste hjem. Flere skulle videre til Tikal, men ingen visste hvordan det var i Guatemala. Det hadde vært orkan, den som hadde truffet Cancun 3-4 uker tidligere og gjort meget stor skade og også en til som hadde oppstått i Mexico gulfen, krysset over til stillehavet og deretter kommet inn over Guatemala. Nydelig morgen etter hvert som det ble lyst. De fleste sov. Skilt utenfor landsbyene om at de var styrt av Zapatistene og var frie og at befolkningen i byen nå bestemte. Tok til slutt et billede at et skilt. Sjåføren hadde ikke særlig lyst. De kunne visstnok ta seg nær av det. Hva er i så fall vitsen med et skilt?? Stoppet og spiste frokost etter et par timer og så videre. Endelig ved Usumacinta elven som skiller de to landene. Over i en lang smal båt med livbelter, tak mot solen og enorm påhengsmotor. Fine hvite fugler ved elvebredden. Det skal være mange krokodiller. Sjåføren var overrasket da jeg sa vi ikke hadde sett noen. En panter uten hode var funnet ved elvebredden en uke før. Han påstod at en krokodille hadde bitt av hodet, men forklarte ikke hvorfor den ikke hadde spist resten av panteren. Ca 45 minutter til Yaxchilan ruinene som ligger ved elven i tett jungel. 2 timer for å se alt, og det var ok. Gjennom en slags labyrint i en mur i stummende mørke (jeg fant først ikke frem og gikk tilbake) ut på en åpen gressvoll med bygninger rundt omkring og stelae. De fineste detaljene var ”gintel”ene (=eng. lintel) undersiden over dørrammene. Mye er fjernet og er i DF, og noe i London og Dresden. En særlig stor stela de hadde prøvd å få med til DF hadde falt i vannet og de hadde gitt opp. Etter hvert opp enormt bred trapp til velbevart bygning på toppen (Akropolis) og deretter bak denne inn i jungelen for å finne mer. Det var lenger enn vi trodde og jeg svettet enormt. Fant det til slutt, og egentlig bare mer av det samme. Kom litt sent tilbake til båten, men det var ikke så farlig. De andre trodde tydeligvis jeg var i ferd med å dø av all svettingen og var omsorgsfulle. Det tørket i båten på vei tilbake. Fotografiapparatet mitt hadde holdt opp å virke, muligens fordi jeg hadde svettet for mye på det. Tilbake til bussen. Der den stod parkert var krysningsstedet over til Guatemala. Båt over og så et godt stykke før Guate immigrasjon. Ang helt kurant å komme frem til Flores – ca 4 timer. Noen i vår buss dro av gårde. Vi andre kjørte et lite stykke og spiste på restaurant og pratet med de andre. Deretter til Bonampak. Ligger i beskyttet område så måtte skifte over til annen buss de siste få km. Igjen åpen gressvoll med bygninger på sidene og akropolis i enden med trapp og bygning på toppen. Hovedatraksjonen er imidlertid en liten bygning halvveis opp trappen med tre kammer med malerier. De fleste var i temmelig dårlig forfatning, men en fin prosesjon i den ene som jeg forsøkte å ta bilde av mens Unni passet på at vakten hadde snudd seg vekk. Det ble av en eller annen grunn ikke noe av billedet på tross av den store innsatsen. Var litt matte av det hele og satt en god del og så ut i luften og på utsikten. Igjen omgitt av jungel. Noen forsvant for å overnatte i jungelen og andre kom til. Lang tur tilbake, særlig fordi vi stoppet for å drikke kaffe en halv time før vi var fremme. Ingen ville ha kaffe utenom sjåføren, men vi måtte vente til han var fornøyd. De kjører enten denne eller den ruten vi tok dagen etter hver dag og kjenner folkene der de stopper og har behov for å prate med dem. Ble sluppet av ved busstasjonen. Det var ingen buss midt på dagen til Merida, bare om morgenen. Vi måte bli en hel dag til i Palenque. Planen var å se ruinene neste morgen og så reise videre, men det gikk altså ikke. Kjøpte billetter til Campeche for så å reise videre til Uxmal og gikk til hotellet. Drakk gin og cola på verandaen og vasket resten av tøyet.

Unni var i et ukarakteristisk kort og bestemt humør og insisterte på at vi burde ta den eksursjonen dagen etter til Palenque ruiner som de solgte der vi hadde kjøpt dagens billetter. Jeg mente vi bare kunne ta en av bussene som stoppet rett utenfor hotellet vårt, men fløt med strømmen og det ble til at vi kjøpte slike billetter fordi de også inkluderte en tur til Agua azul elven og en foss. Dermed hadde vi program for hele neste dag. Prøvde å skifte batteriene i fotoapparatet, men det hjalp ikke. Spiste på samme restaurant, men ikke Veracruzana. Unni kjøpte punger til å gi bort.

Torsdag 17.11.

8.00 til Palenque ruinere i minibuss. Bare oss i bussen de 15 minuttene til ruinene. Ikke alt for mange mennesker, i et hvert fall til å begynne med. Apparatet virket. Den store pyramiden, der jeg kastet opp på toppen sist, var stengt, så vi slapp å gå opp. Tok mange billeder som burde bli ok, men apparatet holdt opp å virke etter en stund. Bygningene opp mot jungelen er gravd frem mer enn sist. Tre pyramider med templer oppå. Stelaer inne i tempelet på toppen. To var kopier, originalene er i DF. Viser kongen og hans far. Jeg trodde den lille var sønnen, men det var faren fordi han var død. Så på en som kuttet gress rundt trestammene med machete mens Unni var på do. To hugg og så en lang pause, så to hugg til hvoretter han gikk for å hvile og prate med de andre. Gikk sti inn til siden inn i jungelen for å se noen andre ruiner. Fin sti med bro over bekk osv. Så to tucaner, og deretter en gruppe brøleaper i en tretopp. De holdt opp å brøle da de ble oppmerksomme på meg. Fint museum med fine gjenstander som var funnet der. En eldre mann alene i museet var kommet fra Cristobal i bil med guide. Jeg tror han var norsk, men vi snakket ikke med ham. Buss, som nå var full, til foss i liten dal. Høy, smal og fin. Mange badet i den lille sjøen nedenfor, men vi skulle bade neste sted. Man kunne gå bak fossen. Kuult! Videre til Agua Azul som hadde vært azul dagen før, men det hadde regnet om natten og elven var brun og ekkel. Fine katarakter. Spiste ok der sjåføren sa det var god mat og spaserte ved elven, men badet ikke. Ungdommer kastet seg ut i elven ved et tau som var bundet i en tregren. Også noen turister. Lang tom, rolig ettermiddag, men behagelig. Pratet med den hyggelige sjåføren på veien tilbake og kjøpte en cd av ham med Alejandro Fernandez som sang hulkende kjærlightssanger som Unni likte og sjåføren sa skulle være slik for å være romantiske. Sønn av en enda mer berømt Fernandez. Det er en til, men han er ikke i familie. A.F. synger Ranchero, ikke Norteno som har harmonica i gruppen. Sjåføren hadde tatt det opp fra internett. Senere kjøpte jeg mp3 plater i byen for 40 p, men de viste seg ikke å være noe særlig. Unni mutt og rar igjen, men det viste seg at det skyldtes matmangel. Spiste på samme restaurant igjen. Klippet håret på veien hjem. Mutt dame som først flådde oppover sidene med maskin og så klippet toppen. Ble ok til slutt.

Fredag 18.11.

Buss 8.00 til Campeche, 7 timer (to filmer). Bussen skulle videre til Merida. Vi gikk av og det viste seg at det ikke var busser til Uxmal fra denne terminalen, og muligens heller ikke fra den annen klasses terminalen. Fikk de siste to billettene på neste buss videre til Merida (2,5 timer) og kom frem bare en halv time senere enn vi villa ha gjort i den opprinnelige bussen. Snakket med en ung gutt i turistinformasjonsboden på terminalen i Merida om hvordan vi kunne komme til Uxmal. Han foreslo å leie en bil. Drosje til to-tre hoteller. Grand, der Castro hadde bodd, var fullt, bortsett fra suiter. Endte opp i Posada de Toledo, 350 pesos. Stort nokså lite tiltalende rom i annen etasje. Unni vasket håret etter at vi endelig hadde fått avklart at det var varmt vann. Jeg gikk en tur og dumpet over et lite bilutleie sted. Familiebedrift (Mexico Rent-a car)) med to meget søte damer, datter og mor. Leide til slutt en chevy 4 og en halv dag for 2100 pesos fra neste morgen. Levere i Cancun (800 av de 2100). Gikk litt omkring i gatene i mørket sammen med Unni som igjen var sulten og tverr, men som tødde opp etter at vi hadde spist i Amaro. Igjen patio. Reklamer på bordet for tango forestilling den kvelden, men intet skjedde. Det viste seg at det foregikk i et lite rom på siden og koset 100 ekstra. Fikk et av de siste bordene og så etter hvert forestillingen. Ellers bare meksikanere. De kjente sangene. Merkelig med denne spanske verdenen som kjenner slik samhørighet. Søt dame i 40-årene som sang og snakket og fortalte historier om Carlos Gardell. Også mann som sang, og en til som spilte gitar. Ung dame med tykke legger danset sammen med ung mann. Det varte lenge. Unni kjedet seg, men sa det ikke. Jeg likte det.

Lørdag 19.11.

Lang forklaring av sønn/bror til damene fra i går om hvordan bilen virket og at jeg ikke måtte kjøre for fort og at jeg måtte kjøre svært sakte, og helst på skrå, over de enorme humpene (topes, vibradores) i alle landsbyene. Ett sted stod det skilt om at det var 16 lønningers mulkt for ikke å stoppe for folk ved fotgjengerovergangen. Deretter frokost og dro fra Merida 10. Stoppet i Ticul der det var marked og tok noen bilder. Deretter til Loltun hulene hvor vi kom akkurat i riktig tid til en omvisning. Hadde bodd flere hundre prehistoriske mayaer der. De hadde funnet en god del rester, men det meste var i DF. Store fine huler med stalaktitter og stalakmitter. Fint opplyst for å gi god effekt. Videre til Labna, Sayil og Kabah. Fine alle sammen, men jeg går litt i surr. Kabah har maskene. Kom som planlagt for sent til Uxmal. Lette etter hotell, men alt var dyrt, også de som var helt uten gjester, inntil vi fant ”luksus” sted, Misiones, et stykke vekk. Fullt av ungdommer, men de var på dagstur. 1200 (for to, tror jeg) for rom og mat x 3. Fikk en plastikkremse til å ha rundt håndleddet for å vise at vi ikke skulle betale i restauranten. Hyggelig mann i resepsjonen som viste oss tre rom det alle var noe galt med (den ene holdt de på å gjøre om badet på) og så formodentlig syntes det var pinlig og gav oss en fantastisk suite i toppen av hotellet med glass på tre sider ut mot et hav av jungel der ruinene stakk opp i det fjerne, ”kinesiske” vaser, og Diego Rivera reproduksjoner på veggene. Supert. Så flott lysshow i ruinene men nokså pretensiøse kommentarer med mayaer som snakket med hverandre og ropte Chak, Chaaak kom med regn!!! til stadighet. Spiste nokså kjedelig bufeet mat på hotellet etterpå.

Søndag 20.11. (Revulosjonsdagen!)

Diger frokost og så 4 timer i ruinene i dagslys om morgenen. Dette er de flotteste ruinene i Mexico! Tok også bilder av iguanaer som det var skilt at en ikke skulle plage. Dusj og middag på hotellet og så veien til Merida. Stoppet for at Unni skulle ta bilde av klær som hang til tørk. Plukket opp en mann som ventet på bussen. Alexander. Maya. De snakket det hjemme og han snakket litt gebrokkent spansk. Arbeidet på bygg rundt omkring i Syd-mexico. Var bare hjemme fordi det var helg. Hadde store problemer med å komme på hva mayaer sier til hverandre som ”god dag”. Det viste seg at de ikke sier det, men noe slikt som ”hvor går du?” baskawálik. Ringvei rundt Merida og til Chichen Itza hvor vi hadde et par timer i kveldingen til å se ruinene. Det var litt mørkt på slutten, men ok. Fant hjørnet med nesene til slutt. Hotell Dolores Alba 3 km ned veien 430 ok, men lite ”motell”rom. Restaurant med svømmebasseng og statuer. Dro tilake for å se nytt lysshow. Vi var der til riktig tid, men det hadde begynt før vi kom. Mannen som leide ut høretelefonene sa det var hans compñeros som gjorde det som en spøk. Mindre fint enn Uxmal, men mye mer fornuftige kommentarer. Spiste pibil på hotellet og satt utenfor rommet etterpå og drakk gin og så på flaggemusene som fløy omkring.

Mandag 21.11.

Kjørte videre mot Tulum og stoppet ved ruiner Ek Balam som ligger utenfor allfarvei og i alle fall ikke er all verden. Fint og fredelig. Noen bygninger og en pyramide med fin utsikt. Kunne se Chichen i det fjerne. Noen bevarte stucco figurer på veggene, men de holdt på å restaurere flere og det så ut til å være meget kreativ restaurering. Fine sommerfugler. Videre til kjent cenote hvor en kan bade. Det kom en stor turistbuss samtidig med oss og vi gikk derfor til en annen en like ved. Betalte og gikk ned, men lite tiltalende å bade, selv om andre gjorde det. Gikk tilbake til den første, men igjen kom det en buss, så jeg nektet å gå inn. Unni sa at denne var mye finere. Stoppet i Valladolid og så på kirken som var fin utenpå, men enkel inni og videre til Cobá hvor vi spiste på et merkelig sted. Satt ute på ”fortauet” mot den støvete hovedgaten. Innenfor var det digert. Langt å gå til do. Tok med to jenter som stod i veikanten. Den ene var fra Rimini og den andre fra San Marino. Snakket ikke mye. Først fordi de var redde fordi jeg svingte så mye frem og tilbake for å unngå hullene i veien og deretter fordi de sovnet. Slapp dem av i Tulum og kjørt veien langs sjøen for å finne et hotell. Uendelig antall hotell på rekke og rad, men alle svært dyre. Unni ble lei det hele etter hvert og vi gikk tilbake til et fint rom vi hadde sett på like ved stranden til 700. Utsikt over havet. Unni spanderte. Drevet av indianere som ikke lot seg sjarmere. De holdt på å åpne for sesongen og skiftete ut palmetakene på bygningene. Herlig badevann. Mygg om natten. Dro inn til byen og tok ut penger og kjøpte vann, vin og kjeks. Spiste på morsom restaurant ved stranden som var nesten full. De fleste andre gjestene var amerikanere. Thanksgiving!! De kjente hverandre og også verten med hestehale, selv om han ikke alltid kjente dem og så overrasket ut når de kysset ham. Gikk bortover stranden i bekmørke og så på stjerner.

Tirsdag 22.11.

Dag på stranden. Dykket og fant noen skjell. For det meste kjedelig bunn, men et lite område med koraller og fine fisk. Traff senere gutter som hadde fisket med gevær og fått både fisk og noen små hummer. Tenkte på å kjøpe dem av dem, men hadde ikke med penger. Sa man måtte lenger ut for å finne fisk. Dyr, men ok middag på Ana y Jose som var ved siden av vårt hotell. Alle gjester høyrøstede amerikanere som møttes igjen og fortalte hverandre nytt om felles bekjente. Bortsett fra to eldre damer som spiste hummer.

Onsdag 23.11.

Frokost og så ruinene ved Tulum. Langt å gå til inngangen. Alt veldig ordnet og regulert. Gjerde rundt alle bygninger slik at en ikke skulle kunne gå bort til dem. Mange turister på oppmerkede stier (viste til og med hvilken retning man burde gå i). Ikke særlig interessante ruiner, men ligger fint til ved havet. Fin vei til Cancun. Mange digre hoteller bak gjerder ned mot havet (Riviera Maya). Like ved Cancun flere og flere tegn til skadene etter orkanen. De fleste lyktestolper var blåst ned og mange veiskilt. Enkelte steder også tak på bygninger. Mange skilt med ”Ya abrimos!” Spiste på merkelig sted som var delvis dekket av seilduk, formodentlig på grunn av orkanskade. Hyggelige damer bak disken som lagde maten en ba om og en kunne så forsyne seg med salsaer. Tok alt for mye mole. Sterk som krutt. Leverte bilen til en mann som var kommet fra Merida for å hente den og som insisterte på å kalle meg Don Vilhjalmur og etter hvert godtok en bulk som ikke var bemerket i papirene. 2 timer fly til DF og taxi seguro til hotell Capitol uten å betale noe ekstra denne gangen. Fikk et ok rom høyt oppe og i et hjørne og med vindu ut mot lyssjakt (med svært lite lys). Like bra, for det var svært bråkete mexicanske gjester i de andre rommene som festet og pratet hele natten. Gikk tur på Zocalo igjen hvor det var vekkelsesmøte med delegasjoner og taler og salmer fra de fleste av Mexicos provinser. Mindre kaldt enn sist. Spiste på Girasoles igjen, men orket ikke gå til Garibaldi for å høre mariachis.

Torsdag 24.11.

Stor, fin frokost på sted like ved siden av hotellet som het Uruguay, som gaten. Forklarte oss hvordan vi skulle ta buss til Museet. Kjørte nedover Reforma hvor det var sammenstimling av mennesker. Det viste seg at det var protester (mot guvernøren i Veracruz?). En lang rekke menn i underbukser som stod midt i gaten og nakne kvinner som stod opp mot et minnesmerke i en rundkjøring. Masse riot-police med skjold og hjelmer som fikk kvinnene til å kle på seg igjen. Fikk en brosjyre i en turistinformasjonsbod utenfor museet og deretter hele dagen i museet. Unni gav opp etter hvert, men jeg så alt!!! Drakk kaffe i kafeen og oppdaget i brosjyren at det var en forestilling med Boleros. Spiste på en Sandbornes restaurant nær der vi bodde og kjøpte billetter til Boleroen i en plateforetning. Alle gatene ved hotellet fulle av boder som solgte alt mulig, men særlig plater og dataprogram. Vanskelig å komme frem mellom bodene på fortauet. Kjøpte siste SPSS for 50 pesos og flere mp3 med Lara og Salsa. Cd 10, mp3 (med 11 cd) 20 pesos. Kjøpte også en samling med 10 Lara plater i Sandbornes, men tok feil eske og det viste seg at jeg hadde kjøpt 10 plater gammel spansk musikk (inkl Imperio Argentina). Oppdaget det først da vi var tilbake i Trondheim. Hvilte litt på hotellet og deretter metro til teateret. Måtte skifte en gang. Ikke på langt nær fullt og det virket som om det var en del eldreforeninger og husmorlag. Ingen unge mennesker. Svært lang forestilling. De kalte det en musikal og mente i følge programmet at den ville gå en seiersgang over hele verden. Tåpelig historie som var en unnskyldning for å synge gamle boleros. Amatørmessig dansing. Jeg likte det, men Unni kjedet seg igjen, selv om hun ikke innrømmet det. Kunne ikke ta vanlig taxi tilbake for ikke å bli ranet, så måtte ta metro. Ett av de aller siste togene. Nesten folketomt. Det skjedde ikke noe. Spiste churros og sjokolade på el Moro som alltid er åpent. Fint sted med fliser på veggene og underlige gjester klokken 12 om natten.

Fredag 25.11.

Gikk i gatene og så det vi ikke hadde fått med oss sist. Fine Rivera veggmalerier i Palacio de Enseñansa. Liten barokk kirke. Fin plass med lite marked. Tok bilde av en pike i McDonnalds uniform som spiste meksikansk mat ved en bod. Kjøpte sølvhalsbånd til Unni i julepresang i et lokale med masse små juvelerforetninger. Ryddet ut av hotellrommet og satte igjen bagasjen og gikk til to artesaníamarkeder. Unni kjøpte kjole til Vilde og jeg noen bordbrikker og et serveringsfat fra Talavera de la Reina (i Mexico). Svært skranglete drosje til flyplassen i enorm trafikk. Var der 2 timere før avgang, men ventet en time i kø for å sjekke inn og fikk ikke sitte ved siden av hverandre på tross av at jeg fektet med armene. Helt fullt fly. Ingen ville bytte plasser med oss. Vi satt begge i midten. Klarte å kare til meg 4 flasker vin og sov fra 12 til 5.

Lørdag 26.11.

Amstedam 14.00. Satte igjen håndbagasjen og tok tog inn til byen og trikk til Van Gogh museet. Masse mennesker, de fleste italienere. Han lærte seg selv å male og døde 10 år senere. Det regnet da vi kom ut og trikken gikk, så Unni spanderte drosje til stasjonen. 19.30 på Værnes. Måtte vente lenge i flyplassbussen fordi så mange handlet i tax-free. Hjemme 11. Iskaldt i leiligheten. Vi drakk opp tre kvart falske tax-free portvin og sovnet 4. Hadde bestemt meg for å våkne 9, men sov til 12.

Hasta la vista Mexico!