Iran 2000

Alle deler > BILL > Bill reiser

Iran 2000

Esfahan 15.4.

Jeg treffer stadig utlendinger og når de spør meg hvor jeg har vært kan jeg fortelle dem byene, men når de spør hvordan de var kan jeg ikke si annet enn ”fint”. Jeg husker så dårlig detaljene allerede noen få dager etter at jeg har vært der. Jeg går i surr med hva jeg så hvor og hvem jeg traff hvor. Jeg er nå i Esfahans (Isfahans?) fineste og dyreste hotell. Det må være ett av de virkelig minneverdige hotell i verden. Abbasi. Ombygget gammelt palass. Skal angivelig ha vært gjestgiveri i flere århundreder. Stor firkant med bueganger og balkonger på innsiden i mot stor park med springvann, hekker og blomster. Ingen gode stoler å sitte på. Jeg har vindu mot parken, men ikke balkong. Det koster enda mere. Når jeg lener meg ut kan jeg se en flislagt moskekuppel like ved siden av (egenlig en geistlig skole- kan ikke besøkes), og minaretene og kuppelen til Emam moskeen litt lengere borte.

Idag er minnedagen for Emam Hussein. Det er helligdag og alt er stengt. Jeg har vært og sett på prosesjonene, men nå er de slutt. Det er varmt og midt på dagen. Jeg venter på at skyggene skal bli litt lengere så jeg kan sette meg i haven og lese boken min.

Jeg skal forsøke å skrive ned hva jeg har opplevd før alle detaljene forsvinner for meg. Jeg har allerede glemt om jeg sov 3 eller 4 netter i Shiraz. De tok for 3, men jeg tror kanskje det skulle vært 4?

Flyet 5.4.

Satt ved siden av iraner på flyet. Ikke så veldig pratsom til å begynne med. Han bor halve året i Vancouver og halve i Teheran. Canadisk statsborger. Hadde studert i USA, men kunne ikke bli der, så dro til Canada og valgte Vancouver pga klimaet. Drev import firma av varer til Iran. Ville ikke si hva det var til å begynne med, men fortalte så at det bare var kjemikalier til laboratorier. Fra Sveits og Japan (og Canada?). Mente de fleste på flyet var iranere på vei hjem fra Nord-Amerika. Dette er grunnen til de upraktiske avgangstidene fra Europa. Var sjokkert da jeg fortalte at jeg skulle bo i Grand Ferdosi. Visste ikke om hotellet, men det var ikke et bra strøk. Mange gode hotell i nord Teheran. Før vi landet tok alle kvinner på seg sine skaut, også de elegante. Landet ca 0100 om morgenen.

Måtte deklarere hvor mye penger jeg hadde med meg på et skjema, men de sjekket ikke om det jeg oppgav stemte. Iranere måtte vise frem sine bunker med $. En mann før meg i køen tok ut en stor rull av en sokk. Bare unge kvinner i sine svarte chador i immigrasjonen. Så lenge på mitt islandske pass. Sa ikke ett ord og fortrakk ikke en mine. Vekslet $100 i banken. To menn der. En ekspederte en annen kunde. Det tok en god stund før den andre gav til kjenne at han også kunne ekspedere. De ville bare ha sedler fra etter 1990. 1 kr = ca 1000 Rials (1$=8200). Ved siden av meg sto en ung ubarbert danske som hverken så ut som turist eller foretningsmann. Han arbeidet for dansk firma som lagde ysterier. Hadde vært i Iran flere måneder av gangen flere ganger tidligere. Han sa ikke noe om han hadde likt det eller ikke.

Fargeløst! Kvinner i svart og menn i forskjellige gråfarger. Chador dekker ikke ansiktet, men hår og hals. Bare ansiktet og hendene skal synes. I følge boken skal chador også hindre en i å se ”body shape”. Det gjør den. Umulig å se om en kvinne er tykk eller tynn, utenom det en kan gjette ved å se på ansiktet.

Prøvde å finne en vanlig drosje slik det står i boken, men endte opp med en airport taxi til 30.000 Rials. Betalte i en kiosk. Sikkert for mye. Tomme gater kl 2 om natten bortsett fra en politibil utenfor en liten butikk som var åpen. Hotel Ferdosi forfallen og litt skitten semi-eleganse. Ville ikke ta mindre enn $30. Shabby rom, men ikke altfor bråkete. Air-condition hadde vært ute av drift i ”et par uker”, så måtte sove med vinduet åpent.

Teheran 6.4.

Sto opp ca 9. Frokost viste seg å være self-service. Vanskelig å vite hva de forskjellige tingene var. ”Nescafe” og juice og noen kaker og fruktsalat uten smak. Spasserte. Hadde bare formiddagen så gikk bort gaten til Emmam Khommeini square. Stor plass. Mye trafikk, intet å se av interesse, bortsett fra mennesker over alt. Stoppet på hjørnet av plassen for å orientere meg mot bazaren. To unge politi eller soldater kom bort til meg (de eneste politi jeg så i en Iransk by) og ville se på Iran guiden. Bladde i den og ville vite hvor jeg hadde kjøpt den. Virket vennligsinnede og fortalte meg veien til bazaren da jeg sa at jeg hadde den med fra mitt land. Mye trafikk, men ikke alt for ille. Ingen med motor stopper for noen uten, og heller ikke for rødt lys, vanligvis. Man bare går ut i gaten. Man forsøker ikke å gå på bilene, og de forsøker ikke å kjøre på deg, men senker ikke farten. Synes å fungere bra, men svært skremmende til å begynne med. Forsøker å gå sammen med andre, særlig kvinner. Dem kan de da ikke kjøre på?

Fant bazaren. Ikke særlig eksotisk. Gikk få skritt før kjeg ble praiet, på en høfflig måte, av en ung mann som ville vise meg tepper. Jeg så OK og han tok meg med litt lengere inn, rundt forskjellige hjørner, og inn på en liten overbygget plass med teppeforetninger, og opp i annen etsje, og inn en dør med kun nummer. Innenfor var hans ”venn” teppehandleren. Min ”venn” forsvant ut på terassen. Det viste seg at det var for å lage te mens hans ”venn” gav meg ”informasjon” og viste meg tepper. Noen nomade, men de fleste fra byer. Hadde noen Nain. De beste. De aller beste var ”unique” Nain. Dvs laget privat og ikke i fabrikk. Derfor var det bare ett av hver design. De teller ikke knutene på Nain, men hvor mange tråder det er i renningen (?). 6-line er bra. 9-line er ok. Mange var pene, særlig ett. Jeg husker ikke hvordan det var. $1400. Han likte ikke å gjøre det, men han kunne ordne det slik at jeg fikk inn signaturen til en berømt teppekunstner i borden. Senere så jeg dem gjøre det i Kashan. Ingen ville vite at det ikke var ekte. Jeg kunne betale det jeg hadde med meg og så sende resten hjemmefra. Han viste meg en bok med visittkortene til mange utenlandske kunder. Bl.a. den norske ambassaden. Han ville ha mitt kort også, så kanskje de ikke alle var kunder. Jeg forklarte at jeg ikke kunne dra på et teppe i 20 dager, takket for teen etc og gikk. Ville se i andre boder. Jeg hadde ventet å bli praiet av dem alle, men de var helt uinteresserte. Fortalte hva et teppe som hang på veggen kostet, ofte ved å vise tallet på en kalkulator, men viste meg ingen andre tepper.

Spiste lunch på hotell restauranten som i følge boken er bra. Suppe, 4-5 forskjellige typer chebab. Jeg tok special. Hel kjøttbit tynt ut i et langt tynt bånd og stekt på spidd. Jeg tror jeg bare fikk halv porsjon. De ved nabobordene fikk mere på sine talerkner, men de ba kanskje om det. Coca cola!! 2000. Regningen var 41000, men da jeg spurte hvorfor ble det 29000.

I resepsjonen tykke gråhårede menn med svart bart, kummerband og forskjellige kalotter på hodet, og eldre kvinner med svarte ringer rundt øynene og høkeneser og anderledes chador. Store bylter pakket i hvit vevet plast i enden av lobbyen. Formodentlig ”the traders from the former Soviet republics” som bruker dette hotellet i følge boken.

Drosje til flyplassen skal koste 15000. Forsøkte å avtale dette med drosjesjåfør i lobbyen, men usikker på om han forsto eller ville forstå det. Svært velvillig. Fortalte hva alle bygningene vi kjørt forbi var, også de helt uinteressante. Mye av det han sa skjønte jeg i alle fall ikke. Asadi (frihet) monumentet er uvanlig og har elegante linjer. Bygget av Shaen. Nå museum, tror jeg. Står i en park/rundkjøring like ved flyplassen. Gav sjåføren 20000 for å være edel. Han var angivelig svært skuffet. De fleste betalte angivelig 30000.

Rtg av all bagasje og ”kroppsvisitasjon” for å komme inn i flyplassbygningen. Ellers var alt standard, innsjekking osv, selv om dette var innenriksflyplassen som ligger ca en km fra den internasjonale. Egne bygninger, men samme flystripe. Var for tidlig ute og kjøpte en engelskspråklig iransk avis for 500 og satte meg på en benk utenfor og leste den. Kan ikke huske noen verdens ting av hva det sto i den. Utenom flyvertinner i (korte) chador, var flyturen til Kerman helt standard. Som Bråtens back. Ingen servering.

Drosje fra flyplassen til hotel Akhavan 10000. På farsi er trykket på siste stavelse i et ord. Han tok med en mann til, selv om jeg hadde leid hele bilen. Det gjorde ikke meg noe. Den andre mente jeg burde bo på et annet hotell, men sjåføren sa at alle utlendinger bor på Akhavan. Det hadde han rett i. Enkelt sted med to uhyre aktive og positive brødre som var vanskelige å holde fra hverandre, på tross av at bare en av em hadde bart. Klarte etter en del smilende prutting å få prisen ned fra 25 til 22$. Mange andre turister. Angivelig høysesong i to-tre uker. Det kn godt ha vært sant. Tyske, hollandske, franske. To kvinner i korrekt svart chador som viste seg å snakke pent engelsk. Mor og datter? Jeg snakket noen ord med datteren i Bam. Hyggelig at noen utlendinger tar chador alvorlig, selv om det må være veldig varmt. Mange har bare knyttet et tørkle om håret og viser halsen. Må være irriterende for de sikkert mange iranske kvinner som synes chador er noe herk.

Spaserte langs bred, uniteressant gate til plass/rundkjøring mens det holdt på å bli mørkt. Ble tilsnakket av mann med bart og worry-beads som slo følge med meg. Han hadde bodd 4 måneder i Haugesund, jeg oppfattet ikke helt hvorfor. Nå drev han med tourists. Han mente jeg burde bo på det nye fine hotellet som nettop var åpnet i Bam. Ikke dyrt, 40$? Gikk inn i liten foretning og spurte etter mineral water. Sjekket boken og sa ”ab” (lett å huske – ett av de få ordene jeg lærte). Tok meg med i en annen foretning hvor ab var godt bortgjemt. Åpenbart ikke stor handelsvare. Spiste set menue i spisesalen i kjelleren på hotellet med utlendinger og deres guider. 4-5-6 retter. Alt var grønnsaker utenom noe jeg trodde var ”grønnsak-kjøtt”, men de påsto var ekte. Drakk alkoholfritt øl. Søtt. Ikke igjen.

Bam 7.4.

Sto opp 5.45 og fikk frokost 6.15 selv om de egentlig først startet 6.30. Ingen drosjer på gaten så tidlig, men en privatmann stoppet og kjørte meg til busstasjonen for 5000. Busskontorene er på en buet plass på den ene siden av gaten. Delt inn i kooperativer. Jeg skulle til nr 7. Bussen klokken 7 var full, men jeg kunne sitte ”in back”. Det er et bredt sete på tvers av hele bussen bak de ordentlige setene. Jeg var heldig og fikk den midterste av de 5 plassene og hadde plass til bena. Etter hvert kom det te til og tok av seg skoene og satte seg på huk i køyen over motoren som var bak vårt lange sete. Mange pasasjerer fordi det var fredag. Noen skulle besøke familie og andre se Bam. Bl.a 5 studenter. De selger ikke biletter til de bakerste plassene. Pengene går øyensynlig direkte til sjåføren. Jeg var trett og halvsov de tre timene til Bam. Etter hvert som det ble sol trakk andre pasasjerer for gardinene så det var i alle fall vanskelig å se noe. De fleste andre sov også. I følge boken kan man ikke sette seg ved siden av en kvinne man ikke er i familie med, selv om det er den siste ledige plassen. Fly er untatt.

Ventet litt på busstasjonen for å kjøpe bilett tilbake neste dag ved 12 tiden. Mye å se i Bam! Mannen ville vite hvor jeg skulle bo. Jeg spurte om an visste om det nye hotellet. Han sa han kunne ringe for meg og fant ut at det kostet 60$. For dyrt. Han visste om et anneet sted som var bra og billig. Drevet av en engelsklærer. Det endte med at han kjørte meg dit i sin gamle BMW som han var stolt av. Inviterte meg på te i hans mors hus klokken 4 når han var ferdig på busstasjone. Jeg takket, men sa at på den tiden kom jeg til å være på sightseeing på borgen. Selv små iranske byer er store. Brede gater og lave hus. Stedet var langt fra sentrum. Jeg sa jeg ville bo sentralt, og det forsto han. Vi gikk ikke inn, men kjørte tilbake mot sentrum igjen. Stoppet ved Bam Inn. Offentlig hotell som boken ikke skriver særlig pent om. Heller ikke sentralt, men bedre. Helt forlatt. Så ikke ut som om det hadde bodd noen der på lang tid. Pent, stille rom til 24$ Iranere betaler 6.200, men det er kanskje toman (10 rials). I alle fall ville jeg ikke bo der, selv om jeg ikke kan si hvorfor. Det bare ble slik. Min venn tok det pent og kjørte meg til Ali’s Legal Guesthouse som anbefales i boken og ligger 50 meter fra busstasjonen. Rom uten bad og ett vindu høyt oppe på veggen 30.000. Ren og pen felles dusj og do, men kun hull i gulvet. Jeg tok det. Satte igjen sekken og begynte på de 3-4 km til borgen (=Argg). Forlatt landsby bygget i ubrendt leire. Jeg husker ikke hvorfor den er forlatt. På den andre siden av den forlatte og forfalte landsbyen ligger Argg’en på en kolle. Svær festning med digre murer rundt. Det hele var egentlig en skuffelse. Selve landsbyen var helt rasert pga de dårlige byggematerialene. Borgen var bedre bevart, men så reparert at den var mere ny enn gammel. Kanskje jeg bare var i dårlig humør. Dette skal være en av høydepunktene i Iran. Etter å ha gått over borgen snuste jeg rundt utenfor allfarvei i den raserte landsbyen. Det var bedre. Mange potteskår, men ikke noe å ta med seg.

Gikk inn til Bam igjen. Svett, støvete og sliten. Ikke mere å se i Bam, og ikke verdt å gå ut til festningen igjen om ettermiddagen, slik jeg hadde planlagt. Jeg orket ikke tanken på å sitte i det lille kammerset mitt uten vindu eller dusje i fellesdusj, eller bruke det lille hullet, så gikk tilbake til busstasjonen for å se når det var buss tilbake til Kerman. Det var stengt, men fra tavlen på veggen så det ut som om det gikk en buss klokken 4. Det er lett å øære seg de iranske tallene. De skriver ord fra høyre til venstre, men tallene går fra venstre til høyre slik som vanlig. Gikk tilbake til hotellet, der en gutt sov i ”resepsjonen” og var lite pratsom. Tilbake til busstasjonen som fortsatt var stengt, men jeg fikk inntrykk av en mann med Geronimosjegg at det var plass på bussen klokken 4. Tilbake til hotellet igjen. Ga gutten 15.000 og sa jeg skulle reise. Meget skeptisk. Fikk passet mitt etter hvert og var på busstasjonen kvart på 4. Min venn fra morgenen var nå på plass på kontoret som var gjenåpnet. Var glad for å se meg, men det gikk over da han så min bagasje. Hadde øyensynlig antatt at jeg kom for å være med til hans mors hus. Det hele var pinlig, særlig fordi bussen var full. Det var en ekstrabuss 16.15, men den var også full. Flere busser var det ikke. snakket med de 5 studentene fra morgenbussen. De var fra Teheran, men studerte i Kerman fordi de ikke hadde gode nok karakterer til å komme inn i Teheran. Alle studerte til ingeniør. De var blitt lovet den bakre benken, men var ikke sikre på om de fikk den. En gikk inn for å sjekke om det var plass til meg også på den, men det var det ikke. Den andre spurte hva jeg syntes om ”the transport system in Iran”. Han så skeptisk og litt skuffet ut da jeg sa det var bra. Det var ingen plasser, men jeg fikk den bakre køyen – alene. Jeg sov hele veien.

Til Akhavan samtidig med et stort følge franske uanstendig kledde kvinner. Hotellet var fullt. Det er kanskje sant at det er high season, slik han sa da vi ”pruttet”. Han var fortsatt høffelig og forekommende, men mente åpenbart at jeg var en idiot som bare mødte opp uanmeldt. Vi hadde avtalt at ejg skulle komme tilbake, men først neste dag, og da var det plass. Men altså fortsatt uhyre hjelpsom og vennlig. Jeg ble satt ned mens han gjorde seg ferdig med de halvnakne franske. Han presenterte meg for en annen dr. som satt der. Han var i public relations, ca 55, blærete og guide (og forkjølet). Fortalte om ghanats i Yazd. Bedre forklart i boken. Akvedukter under jorden som fører vann lange avstander fra brønn til byene. Opptil flere tusen år gamle og fortsatt i bruk. Holder vannet kjølig ved sinnrike luftearrangementer. Spesialistene på å lage dem er fortsatt fra Yazd. Fortalte også om en bok som het noe slikt som ”the blind fish” skrevet av noen som ville studere fiskene i disse underjordiske vannkanalene, men hadde endt opp med å studere kanalene istedet – eller var det omvendt?

Prøvde et jævelig sted ved siden av og et hotel over veien som ikke ville ha utlendinger. Den aktive eieren ringte til Hotel Kerman og fikk tak i en drosje til meg. Ligger rett ved siden av busstasjonen. Som det står i boken ”rommene er ikke så bra som lobbyen indikerer”, men mer eller mindre OK. Spiste på hotellet, chicken and rice eller noe lignende. Snakket med en ingeniør i vannverket fra Shiraz som mente jeg burde kjøpe et Nain teppe ettersom de er de beste og fortalte meg om alle de beste hotellene i Iran. Hadde en datter som var blitt nr 4 blant 20.000 i en eksamen og nå studerte medisin. Han ville at hun skulle reise utenlands mens (eller etter?) hun studerte og ville vite om mulighetene for at hun kunne komme til Norge. Jeg minnet om at hun i så fall måtte lære norsk og mente at det måtte være bedre å reise til et engelsktalende land. Vi ble enige om at Canada eller Australia måtte være bra. Hun hadde pass, så det var ikke noe problem.

Kerman 8.4.

De bruker ikke vanlig brød i Iran, men lefser, formodentlig laget av mel. Det lages en bolle med deig, litt større enn en vanlig bolle. Den klaskes i disken et par ganger for å få den flat og hives så på en hard rund pute for å bli enda flatere og tynnere og veltes så over på en stor skive som sakte roterer gjennom en ovn. Når brødet har fullført en omdreining på skiven (15-20 sekunder) er det ferdig. Man får en stor bunke ¼ slike brød til alle måltider. De første man spiser er myke, men før måltidet er ferdig er resten harde. Kanskje de legger de harde underst. Det blir mye liggende igjen når maner ferdig med å spise. Flere ganger så jeg gamle menn trille vogner med sekker med gammelt brød. Forhåpentligvis til dyrefor.

Frokost er slike brød, en bit smør, en bit hvit geitost, en dings syltetøy og te. På bedre steder får man et egg også. Ikke noe egg i hotel Kerman. Jeg hadde kjøpt bilet til Yazd fra kooperativ 4 dagen før til klokken 13.30, men var usikker på om ”half past” virkeilig var etter timen. Trøstet meg med at det var det på de fleste språk. Tok en taxi til den beste moskeen som ligger ved bazar området. 5000 eller kanskje det var 3. Satte meg av utenfor en liten moske som ikke var noe særlig, men hadde en liten forfallen hage. Det var feil moske. Jeg fant den andre etter en stund på den andre siden av plassen/rundkjøringen. Moderat, men pene fliser i taket. Ligner på bast flettverk. Gule og blå. En 8-10 tyske turister ble vist inn i et siderom. Jeg fulgte med for å se hva de skulle få se. En ung mann spurte om jeg var med i selskapet og jeg sa ja – for å slippe inn. Jeg husker ikke helt hva de fikk se, men det var lite interessant. Den unge iraneren sto der fortsatt og kom i snakk med meg igjen.

Alle samtaler i Iran følger omtrent samme disposisjon og rekkefølge av momenter. Hvor langt man kommer er avhengig av hvor lenge man snakker. Først når man er ferdig med den lange rekken med standardspørsmål blir det til ”fritekst”. Where do you come from? Alle nikket annerkjennende til Norge. Mange visste hvor det var og at det var vellordnet. Overraskende mange hadde slektninger som bor der. Flere kommenterte at det var mørkt halve året, bare en at det var lyst den andre halvdelen. How is Iran? Fornøyde når jeg sa det var meget bra. Til noen sa jeg at det var fint å besøke, men at jeg var mere usikker på hvordan det var å bo der. De tok det ikke ille opp. What is your work? Dr. Annerkjennende nikk. Medical dr? Flere annerkjennende nikk. Do you have a major? Enda flere annerkjennende nikk når jeg sa jeg var ortoped. Do you have a family? Why is your wife not with you? Stor skepsis når jeg sa at hun var for syk til å reise. Lettelse(?) når jeg sa at min datter var hos henne. Do you have children? Deretter fritekst.

Han var student, agricultural engenering. Hadde ikke ønsket det, men kom ikke inn på annet. Jeg tror han var fra Kermantraktene. Vi vandret rundt i bazaren. Det var vanskelig å konsentrere seg om det som var å se fordi han ville øve sin engelsk hele tiden. Besøkte badet (haman) som nå er museum. Dyrt for meg å komme inn, ikke for ham. Pene fliser og livaktige voksfigurer. Mere bazar, og så tea-house i et annet gammelt haman (?) Traff igjen han som hadde bodd i Haugesund. Han var skuffet over at jeg ikke hadde bodd i det dyre hotellet i Bam. Min venn ville vite alt mulig om moderne samfunn. Gikk ungdommer til sengs med hverandre? I Iran gifter ikke menn seg før i 30 års alder når de har en sikker inntekt. Ingen venninner å gå til sengs med. Var det farlig å masturbere? Noen tiggerbarn vi gikk forbi var angivelig barn av narkomane. De finnes altså også i Iran. En god del aids. Ikke fra prostitusjon, men fra dialyse maskiner. Videre i bazaren. Kjøpte en slags pisk med kjettinger som de slår seg med under feiringen av Imam Hussein. Blod og fanatisme!! Så en uinteressant moske og han så på fotografiapparater, så sa vi adjø. Prøvde å gi ham 10.000 ”for books”, men han ville ikke ha. ”I have money!”

Drosje til hotellet, rask middag og gikk til busstasjonen like ved. Røkte sigar, som vekket stor oppsikt. Var for tidlig ute. Kom i snakk med en ung mann med solbriller sammen med to unge kvinner hvorav den ene også hadde solbriller. Han hadde supermarket i Zahedan, ved grensen til Afganistan. Var hjemme for å hilse på familie. Kvinnene var hans kone og hennes søster. Konen tok av seg solbrillene og ansiktet var fult av kviser. Senere kom de opp til meg og spurte om det var noe middel mot kviser. Jeg forselo Cleracil. Turte ikke foreslå tetracyklin.

Bussavgang til riktig tid, half past. På vei ut av byen kjørte en drosje opp ved siden av oss og oveleverte en pakke juice til sjåførens hjelper mens vi var i fart. Det var til en ung kvinne som reiste alene fra mannen som hadde fulgt henne til bussen. Stoppet flere ganger på veien. Holdt på å kjøre fra meg da jeg var inne og kjøpte brus. Tørst hele tiden. Fikk etter hvert kjøpt en stor flaske vann. Sjåføren og hans hjelper insisterte på at jeg måtte sette meg forran. Byttet sigaretter med dem osv. Hjelperen fasinert av guiden. Kysset bildet av Shaen og forbannet bildet av en mulla uten at andre kunne se det. Hjelperens hovedoppgaver er ellers å sørge for at sjåføren og enkelte prominente pasasjerer (noen ganger meg, men vanligvis ikke) er godt forsynt med te. Av og til tar han en tur ned busen med en vannmugge og gir dem som vil ha vann som de får i et plastbeger som henger over setet eller som han har med. Begeret går så videre til neste mann, eller setter på plass over setet.

Tenkte jeg skulle bo ordentlig i Yazd, men de hadde bare et elendig rom til 80 dollar, så jeg skrev meg ut igjen. Drosje til hotel Farang. De hadde heller ikke noe ledig rom, men vi ble enige om ett til 200.000 som de kunne gjøre istand til meg. Prøvde å prutte, men nytteløst. OK rom, men på hovedgaten og et forferdelig leven. For varmt til å ha vinduet igjen. Gikk en tur langs hovedgaten mens de gjorde i stand rommet. Alle de store gatene har dype murte grøfter mellom gaten og fortauene. De var angivelig for drikkevann i gamledager, men er nå for å skaffe vann til å vaske fortauene osv. Lette å falle ned i om en ikke ser seg for. Det er små broer over. Det holdes rent ved å koste og vaske til stadighet. Enten de som eier huset eller offentlige gatefeiere. Folk kaster ting fra seg på gaten, men det feies opp og ser rent ut. Jeg lurte på om gatefeiere kaster fra seg ting på gaten når de har fri. Kjøpte appelsiner som jeg spiste til aftens.

Yazd 9.4.

Prøvde å finne frem på egenhånd i Yazd. Det heter seg at det er umulig å finne frem i gammelbyen, og det stemte. Besøkte først Jame (fredag) moskeen. Flotte minareter og igjen flotte fliser. Kom meg opp på taket ved å betale vakten 2000. En skal kunne se de spesielle luftetårnene som er karakteristiske for gamle Yazd hus. Så noen, men de var ikke så særlig imponerende. Gikk også ned noen trapper fra plassen i moskeen til gahnaten. Det var fisk i den. Vannet så rent ut. Prøvde å gå fra moskeen til Alexander’s prison, og fant det til slutt. Den gamle byen skal være så fantastisk, men jeg så ikke helt hva det var som var så utroelig med den. Prison var bare tull, både Alexanders tilknytning og det som var å se. Likevel 15.000 for å komme inn. En liten, svært gammel moskee eller gravkammer ved siden av var nå åpnet for andre turister. Ikke særlig interesant det heller. Prøvde halvhjertet å finne noe annet som jeg ikke helt husker hva var, men fant det ikke. En liten gutt ville vise meg vien, men det var vanskelig ettersom jeg ikke visste helt hvor jeg ville, og han ble sur da jeg gav ham for lite driks. Vekslet penger på et vekslekontor, Amin money exchange. Måtte vente en god stund på at den rette mannen skulle komme, men de gav meg te mens jeg ventet.

Spurte en som snakket til meg hvor jeg kunne spise. Han viste meg til et khebab sted like ved hotellet. Stekte tomater, khebab og brus. Khebab er noe slgs kjøttfarse som er svært utspedd med noe annet, klemt flat i et bånd og stekt på et flatt spidd i en gassovn. A little goes a long way. Grillen og kassen var ved inngangen til det lille lokalet. En dame sto blokkerte inngangen mens hun betalte. Et ektepar skulle inn. Mannen gikk først, men hun som blokkerte døren merket ikke at hun stod i veien. Han sto der bare litt uten å si noe, og gikk så ned på fortauet igjen. Etter en stund sendte han sin kone først inn. Hun dyttet den andre damen høffelig til side.

En ung gutt som var der da jeg kom kvelden før banket på døren min på hotellet om ettermiddagen og ville vite om jeg ville ha ham som guide til Towers of silence, Zoroarstiske ruiner. Han hadde motorsykkel og jeg kunne sitte på. Jeg mente jeg var for gammel til sånt, men han insisterte på at han til og med hadde hatt med en 40 år gammel franskmann en gang. Jeg sa ok, men hadde vett til å ombestemme meg. Vi tok drosje. Han satte seg forran. Senere satte jeg meg forran, til hans store ergrelse. Så tårnene, gravplasser. De la ut likene slik at fuglene kunne spise dem opp. Kvinner i ett tårn og menn i det andre, på hver din side av en liten dal. Det var ikke stort å se, og hele tiden insisterte han på å si de tåpeligste ting. På veien tilbake til sentrum stoppet vi ved et zoroastrisk tempel som fortsatt er i bruk. Jeg glemte guiden i drosjen som kjørte sin vei. Han løp etter og kom etter en stund tilbake med guiden. Jeg tilgav ham hans tullprat. Lite tempel med evigarende flamme. Gratis å komme inn, men de ventet en donasjon. Flammen må ha nye kubber hele døgnet. Flyttet fra en annen flamme for flere hundre år siden. Flammen har angivelig vært tent i 1000 år eller mere. Traff en australier, og spurte om hotel i Shiraz. Han sov på gulvet i Yazd for 5 eller 10.000 rials så vi var ikke i samme kategori. Han gav ikke noe til tempelet, men jeg gav 10.000, noe vaktmannen syntes var bra. Klaget over den andre utlendingen. Idiotgutten tok meg med på tea house. Fikset opp for turister og meget dyrt. Ble sur og skjelte dem ut. Jeg tror det kostet meg 12 kroner. Snakket med noen hollendere som også hadde bodd på hotellet i Kerman.

Tok drosje sammen med idiotgutten til moske på den andre siden av byen. Utenfor var det graver med bilder av døde i krigen. Inne var alt dekorert i speilfliser. Det var nå mørkt og jeg gikk til Jame moskeen for å ta nattbilde av minaretene. I smuget inn til moskeen ble jeg stoppt av en som fortalte han hadde internet kafe. Jeg ble med inn og sjekket aksjene i K-bak – fra Yazd. Tok bilder av moskeen og derfra drosje til god restaurant. Spiste OK sammen med fransk reiseselskap. Hadde byttet rom i hotel Farang. Stille med tre senger og bad.

Shiraz 10.4

Buss til Siraz. Kan ikke huske at det var noe spesielt. Mere vellorganisert enn den andre, og kjedeligere. Meget kjedelig landskap. Mer eller mindre ørken hele veien. Hotel Gahne anbefalt i boken og viste seg å være meget bra. Meget pent rom med TV og bad til 20$. Hyggelige og hjelpsomme folk. Jeg tror jeg var den eneste gjesten. (Det som følger er skrevet 14.7.) Fant basaren og spasserte omkring en del. Meget stor. Har mye igjen å se her. Før det var jeg i Bogh’e-ye Shah-e Charagh moskekomplekset. Ikke så langt å gå fra hotellet. Meget stor plass med stort basseng i midten. To store bygninger med meget imponerende kupler. Meget vakker minaret ved inngangen. Begge bygningene var dekket i tøyforheng så en så dem ikke ordentlig. Begge var dekket av speilmosaikker inni. Det var satt opp crowd control gjerder ved inngangen og også delvis inne på plassen. Imam Hussein! Den ene av de to bygningene er mindre enn den andre. Den er på den andre enden av plasen, men det var den jeg så først. Satte fra meg skoene og gikk omkring inne og så på glassmosaikkene. Som mange moskeer var den delt i to, en litt større del for menn og en litt mindre for kvinner. Jeg tror det var her de holdt på å restaurere glassmosaikkene i et indre rom bak hovedrommert. Tok noen bilder av dem som arbeidet, men de ble ikke noe tess. Ellers var det rolig og fredlig. Noen satt og pratet, noen bare satt og andre bad. Etterpå oppdaget jeg den største bygningen og gikk inn i den også, men mindre interessant ettersom jeg allerede hadde sett den mindre. Spiste kaker og kremboller på rommet. Fotball og prester på tv. Drosje en halv dag til Persepolis koster 80.000. Flere har tilbudt seg å kjøre meg.

Shiraz 11.4.

Jeg fant ut at jeg hadde for mye tid til det jeg hadde planlagt og for lite til å gjøre noe mere. Var på reisebyrå med etter hvert svært hyggelige jenter for å forsøke å reise til Norge før planlagt, men etter flere besøk og noen kopper te viste det seg at det ikke var mulig fordi alt var fullt. Kjøpte flybilett til Isfahan til den 13. Var igjen i basaren. Traff ung student Majid, som viste meg rundt og konverserte. Hyggelig og høfflig. Han hadde lunchpause fra sin ekstrajob som kontrollør av vannmålere hjemme hos folk. Etter hvert ble det til at han ikke gikk tilbake til arbeidet, men heller ble med meg for å vise meg ting. Gikk forbi en bod hvor jeg ble presentert for en mann. Hans sønn var venn av Majid og ble med oss. Jeg husker ikke hva han het. Høy og tynn og stille. Snakket ikke særlig engelsk. I et skittent og unteressant smug fortalte Majid at husene på begge sider var flotte inni. Han visste det fordi han hadde kontrollert vannmålerne deres. Var innom et tidliger palass som nå var noe slags kontorer. Hadde vært fint, men nå temmelig falleferdig. Meget pen men dårlig vedlikeholdt gårdsplass med trær etc. Utskårne løver på veggene. De som arbeidet i kontorene var overrasket over å se oss, men myggelige og lot oss gå de vi ville. Underlige malerier i taket og på veggene. Abstrakt mønster med vestlige bilder av hus i italiensk eller pompeisk stil innimellom. Så også moske med vakkert rom med lave søyler og uvanlig vakre mosaikker i taket.

Jeg inviterte dem på lunch. De var omtenksomme og viste meg til en chebab bar. 12-1500 for alle tre. Majids far er rektor på skole, men hans venn er mye rikere for hans far har butikk. Faren kjører også drosje. Jeg spurte om han kanskje kunne kjøre meg til Persepolis. Han kunne ikke det, viste det seg etter hvert, men Majid hadde en venn til som kjører drosje (også student) og vi avtalte at han skulle kjøre meg. Ved en innskytelse spurte jeg om ikke de to også ville være med, og slik ble det etter en del forviklinger.

Om kvelden, etter at det var blitt mørkt, gikk jeg opp mot den store moskeen fra morgenen. Prosesjoner i gatene for Imam Husein. Prester og menn som går saktig på geledd og ”pisker” seg med kjettingpiskene jeg hadde sett i Yazd. Meget bedagelig klasking. Høytalervogner med batteri og lyskastere forsterket prestenes rop. Forran i hvert tog ble det båret en svær oppsettning med små jernfigurer. Mye trommer med jevn, sørgeaktig dunking som jeg også hadde hørt natten før fra hotellrommet uten å vite hva det var. Det hele minnet svært om en slags 17.mai. Langs fortauene mot moskeen satt koner og barn på tepper for å se Pappa masjere forbi. Så et tog med rullestolbrukere! De klarte ikke å kjøre stolene sine og klaske seg samtidig. Tykt med mennesker dess nærmere en kom moskeen. Mye politi, men ingen var fulle ettersom det var Iran. Ble stoppet og tilsnakket av enkelte, men ingen hisset seg opp. Var inne på selve plassen i moskeen, men syntes det var vanskelig å gå rundt der med fotoapparatet. Så ingen andre utlendinger i det hele tatt. Tok bilde av en liten gutt i finstas etter å ha spurt hans far om lov, men tok ikke bilde av faren. Det hele virket oppriktig religiøst og på kanten av det fanatiske – selv om jeg ikke kan si hva det var som gjorde det skummelt. Alle var som sagt ok, men kanskje ikke så forekommende som vanlig.

I løpet av dagen var jeg blitt voldsomt forkjølet. Fikk tak i paracet ved hjelp av en mann på hotellet. Spiste dårlig på en dårlig og billig rsetaurant.

Shiraz 12.4.

Kjørte til Persepolis med de tre guttene. Sjåføren het Aresh. De tre kjendte hverandre fordi de spilte i band sammen. Iransk musikk. Han spilte det på bilradioen – ikke deres musikk, men Iransk – OK. Det ble til en uvanlig hyggelig dag. Hyggelige og muntre gutter på en uanstrengt ”spansk” måte. Til å begynne med var jeg Mr Bill, men etter hvert som de fikk spurt meg ut ble jeg Dr. Bill. Jeg husker ikke hva vi snakket om, men hyggelig var det. Vi var blandt de føste i Persepolis den dagen, så fredelig og fint. Jeg forsøkte å betale inngangsbilett for dem, men de betalte selv. Fikk studentmoderasjon på den allerede symbolske prisen for innfødte. Det meste av P var egentlig en skuffelse. Det eneste med gode utskjæringer var trappene. De har formodentlig vært dekket av sand. De høyere veggene hadde også utskjæringer, men på alle sammen var ansiktene meislet vekk. Stort område, men mye er bare murer som viser hvor bygningene var. Brydde meg ikke om å finne ut hva hver bygning hadde vært og hvor fine de hadde vært. Tok masse bilder av relieffene ved trappene. Klatret også opp og så på to graver i fjellsiden bak. Ikke særlig interessant. Spanderte iskrem på dem. Meget dyrt. Betalte også nye 15000 for å se museet som ikke inneholdt noen verdens ting av interesse. Kjørte så litt lenger og så 3 graver til med slitte men tydbare relieffer over. Rett ved siden av sto et zoroaster tempel. Lovet å sende kopi av bildet vi tok sammen, men det ble så dårlig at jeg ikke har sendt det.

Om ettermiddagen enda mere forkjølet. Tok masse paracet og besøkte have, Aramgah-e Hafez, med hans grav, OK blomster, men ikke fantastisk. Så ung kvinne med moderne klær og den mest utrolige maske for å gjemme ansiktet jeg noen gang har forestilt meg. Må ha vært utlending (fra gulfen?). Meget tiltalende tehus (ikke hus i det hele tatt, men have) bak den egentlige haven. Satt lenge og drakk te. Mange utlendinger. Kaker og kremboller – meget gode- på rommet. Tror ikke jeg spiste middag den dagen. Spiste i det hele tatt ikke mye, men drakk. Fortsatt varmt og svetter ekstra mye pga forkjølelsen. Svettet hele natten. Måtte stoppe igjen neseborene med papir fordi jeg våknet av at det kilte når snørr rant nedover kinnet mitt.

Shiraz 13.4.

Fly til Isfahan på kvelden en gang. Tilbragte noe av morgenen i sengen, men måtte forlate rommet til vanlig tid. De ville ikke la meg beholde det uten å betale. Jeg tror jeg fikk bli til 3 eller sånn. Tok med meg Seth og tok drosje for å sette meg i angivelig nydelig park. Den var stengt så han fant en annen gratis park til meg hvor jeg satt 2-3 timer ved et vann og leste. Forskjellige forsøkte å innlede samtaler, men jeg orket ikke. En datastudent klaget over at de iranske lærebøkene i data var så dårlige. Jeg husker ikke hvorfor, men dro tilbake til hotellet og deretter igjen til parken som hadde vært stengt. Den var nå åpen. 15.000. Lite palass som var pent, men stengt, basseng fullt av grønske og bed med blomster. Det må ha vært feil tid på året. Kan ikke forstå at det var noe særlig. Leste videre. Mange turister og utlendinger.

Gikk ofte forbi borgen på hovedgaten mens jeg var i Shiraz, men gikk aldri inn. Var flere ganger i bazarene. Traff gutt som snakket utrolig godt common engelsk, men aldri hadde vært der, sa han. Ble ikke kvitt idiotgutt som ville snakke med meg hele tiden og ville vite om alle jenter i Norge ville på til sengs med ham om han reiste dit. Meget forseggjorte basarer. Flere pene plasser i to etasjer og bueganger. Særlig en der suvenirforetningene er. Kjøpte naturmedisin mot forkjølelse i en bod. Tok den aldri, tror jeg.

Var også inne i Masjed-e Vaktil moskeen like ved inngangen til bazaren. Meget stor plass med søyler rundt med mosaikker. Og en evian (åpen firkantet hall) i hver ende med enda mere mosaikker.

Det var sikker også mere, men det er borte for meg. Fløy til Isfahan. På flyplassen kapret jeg et ektepar som viste seg å være østeriske for å dele drosje med dem. Jeg hadde bestemt meg for å bo billig. Det viste seg at deres hotell var rett ved siden av mitt, og rett over veien for Abbassi, det fineste hotellet. De hadde nylig vært i Yemen og sa det vara noe av det mest fantastiske de hadde opplevt. Reiste nå på egenhånd, men hadde bestilt alt ved et reisebyrå i Teheran da de kom dit. Hadde ikke iranske penger, så jeg måtte legge ut for drosjen. Fikk dårlig rom i Aria hotel som var ”the favourite” til dem som har skrevet guiden. De må være yngere og fattigere enn meg. Tror ikke jeg spiste den dagen utenom frokost.

Isfahan 14.4.

Hotellet er beregnet på ryggsekkfolk. Vestlig do, men ikke dopapir. Kanskje de har glemt det. Plastikk lenestol som holder på å gå i oppløsning. OK frokost (med egg). Et par i 40-årene fortalte et annet par om spennende opplevelser i Yemen. Norsk aksent. Reiste 3 mndr hvert år. Skulle være 2 mndr i Iran. Yemen fantastisk. Rett ut av middelalderen. Hadde med en universalplugg til bad og vask. Hovedsakelig til bad slik at de kunne bade selv om pluggen manglet. Jeg har aldri fått et rom med badekar, så jeg forsto det ikke helt. Hun kom og viste meg den etterpå. Kjøpt i Oslo på nomaden. Laget i Stavanger!

Jeg er ikke så fattig! Jeg må også kunne bo i luksus. De hollandske fra Kerman hadde bodd der. Sjekket først Safir ved siden av der de østeriske bor. Så OK ut i lobbyen. Virket tomt. 45$ (angivelig redusert fr 65$). Rett over gaten til Hotel Abbassi. Et av de riktig minneverdige hotellene i verden, må det være. Jeg hadde bestemt meg for å gå opp til 70$. Det kostet 81 – jeg flyttet inn.

Gikk så direkte til Emam moskeen. 11 tiden. Mere og mere politi og sperringer dess nærmere jeg kom. Gikk inn gjennom sideinngang fra et smug. Ble kroppsvisitert av en soldat som også sjekket fotvesken og til slutt sa ”sorry”. Politi også på taket av moskeen. Ingen mennesker, bare politi. Fantastiske fliser. Begynte å ta bilder, men ble bedt om å gå av en som hørte til moskeen. De skulle be. Han gjentok ”to klakk” flere ganger. Muligens at jeg kunne komme tilbake klokken to. Jeg tror ikke det. Gikk ut hovedinngangen til den fantastiske emam Khomeini plassen. En av de flotteste i verden. 500m x 160 i følge boken. Fra ca 1610. Helt ensartede to etasjes hus med bueganger rundt det hele. I den ene enden Emam moskeen og på motsatt kortside inngangen til bazarene. Midt på den ene langsiden Sheikh Lothfallah moskeen og på den adre Ali Gahpu ”palasset”. Springvann (ofte slått av) i midten. Lite folk. Gikk litt omkring, men alt var stengt fordi det var dagen før Emam Husein, og også fredag. Gikk ned til elven og Si o Se broen. Skulle være tehus der, men det jeg fant var i solen og lite folk. Drakk ”Fanta” i parken på andre siden av elven, i skyggen under et tre. 4 gutter satte seg ved mitt bod etter en stund. Ble irritert, men tror kanskje det var det eneste bodet uten kvinner. Studenter (ingeniører igjen) fra by 100 km vekk. 3 var kurdere. Når de snakket seg imellom forsto ikke den fjerde hva de sa. Litt problem å være kurder i Ifan, men lang mindre enn i andre land. Byttet sigaretter med iraneren. Kurderne røkte ikke, men drakk angivelig. Hjemme kunne de få billig whisky som var smuglet fra Irak. Den ene hadde en onkel med en kone hvis bror hadde to sønner i Norge. Studenter. En ca 45 og en 30. De visste ikke hva de studerte.

Spiste på restaurant Sherzad. Reiseselskap som gikk etter hvert. Tynn gammel giktisk vennlig kelner. Gav meg stilig bærepose til vennflasken som jeg tok med meg. 3 retter 29000! Biff! Satte meg i skyggen i haven på hotellet og leste Vikram Seth. Liker den godt. Er kommet til side 400, - lenger enn sist.

Gikk tilbake til Emam plassen. Da jeg var nesten fremme stoppet en bil med mann, kone og baby og sa de også skulle dit. Ba meg bli med. Ali 31 programerer skulle rise til Canada om en mnd. Visum ornet av ”lawyer”. Artemis 23. Babyen liten. På plassen insisterte Ali på å vise meg en moske noe lengere borte. Artemis ble angivelig trett og satte seg på den lave muren på plassen sammen med baby. Tror heller hun var lei av meg. Så gammel, lite interessant moske og deretter noen tepper i den ellers stengte basaren etter at vi var blitt stoppet av en ung mann. Jeg hadde avslått å bli med hans far om formiddagen. Nomadetepper. Da vi kom tilbake til plassen var Artemis og baby borte. Vi gikk hver vår vei for å lete, og han må ha funnet henne etter hvert, for han vinket etter en stund til meg over plassen og gikk. Hun skulle ellers være lett å finne for hun hadde grønt rutete chador i stedt for det svarte som alle andre bruker. Gikk fra plassen hvor familier satt på gresset osv fordi himmelen svartnet. En sa det ikke ville regne og en annen at det kom regn. Den siste hadde rett, men først senere. Drakk te i tehuset i hotellhaven, men gikk inn pga litt regn og mye lyn. De kunne ikke gi igjen på 10.000 så jeg skylder dem 2.500. Traff østerikerne som skulle spise på ”mitt” hotel. Hadde ennå ikke Rials. Spiste appelsiner på rommet og leste mere Seth.

Isfahan 15.4.

Luksusfrokost som egentlig ikke var noe særlig. Lokalet dekorert i lokal (?) stil. Gikk til plassen. Store opptog pga viktigte dagen for Emam Hussein. Trommer og ”kjettingpisking”. Fikk komme opp i tårnet til en TV fotograf og tok masse bilder. Gode? Senere bilde av en gruppe kvinner i prosesjon med bilder av Emam. Også bilder av ville utseende menn med pannebånd. Traff to norske med egen guide fra Teheran. Skulle videre til Shiraz og deretter til ?? øy for å dykke! Politimann inspiserte fotovesken da jeg gikk på plasen. Svettet voldsomt. Fortsatt feber og glemte å ta paracet. Tilbake til hotellet og tok paracet og begynte å skrive dette. Først på rommet og så i hagen. Vasket tøy i det flotte badekaret. Fikk dårlig samvittighet for damene som sitter i hver etasje og venter på oppgaver, og gav henne 10.000 på vei ut. Hun så ikke så overreasket ut som jeg hadde ventet. Gikk ned på gaten for å sette meg på teahouse ved Si e So broen. Under buene på en lang platform festet til de 3 første pilarene. Mange andre gjester. Satt sammen med østerikerne som nå hadde penger. Juvelerer fra Innsbuck. Datter giftet seg i Stams kirke. 3 uker i Iran. Deres hotell helt jævelig. Peronalet sov i frokostrommet. Etter at de gikk tilsnakket av 5-6 gutter og byttet sigaretter. Så tilsnakket av en alene som vile se guiden. De fleste ser bare på bildene. Denne spurte meg ting ved å lese parløren ”baklengs” og bladde så gjennom hele boken baklengs. Slikket seg på fingrene for hever tredje side. Skrev mere. Gikk tilbake til hotellet og hentet kamera for å ta nattbilder av Emmam moskeen. Traff 7-8 med. stud. Og snakket lenge og hyggelig med dem om politikk, sex, religion, litteratur, medisin, etc etc. Mye Ibsen på iransk TV. Emmam Hu få år etter Muhammed. Var mer eller mindre Shia. Døde i slag mot en annen hvis far EH hadde inngått avtale med. Denne brøt avtalen og EH med noen få mot en stor hær døde ærefullt. Sunni’er uninteresserte i EH. P-piller og kondomer fritt tilgjengelige, men prestene er imot. Angivelig drept en lege i Teheran som innførte ”non-surgical vasectomy” som han ahdde lært i Kina. De visste heller ikke hvordan det kunne fungere. Girl meets boy og gifter seg på vanlig måte. Girl fortsetter å arbeide etterpå samme om hun er lege eller sekretær. Spiste OK i den fantastiske spisesalen på hotellet.

Esfahan 16.4.

Så den store og den lille moskeen på plassen. Den store fantastisk. Må være en av de flotteste byggverk i verden. Tok masse bilder. Kjøpte aspirin. Fortsatt feber? Gikk inn på turistkontoret og fikk et kart jeg ikke trengte. 2 australiere bodde på fint billig hotell. Ble med dem dit. Hadde likt Norge da de var der. 70.000 for shabby OK rom med bad. Klarte å sjekke ut av Abbasssi før klokken 2. Nok luksus!

Drakk te på tehus under en annen bro. Bygd inn i en pilar. Gikk over liten bro for å komme dit. Satt i en alkove ved vinduet, etter først å ha tatt av meg skoene. Hadde utsikt over elven som rant like nedenfor vinduet og det var kjølig fordi vinduet var åpent. De forsøkte å stenge det, men jeg fikk stoppet dem. Satt og skrev dagbok. Så klippet håret hos liten ubarbert mann. Klippet av alt i en fei i store tjafser etter først å ha gjort stort nummr av å brenne saksen osv i sprit. Brukte så 9/10 av tiden på stusse og fikse og forsøke å gjøre det godt igjen. Kort, men OK til slutt. Perspex vegg midt i rommet slik at de som venter ikke kan se de som blir klippet. Spurte hva deet kostet. Han sa jeg skule betale det jeg ville, men en annen sa det var tull. Det kostet 5000. Gav ham 6000.

Tok drosje til den kristne kirken. Var i ferd med å stenge, men jeg fikk komme inn og se kirken, men ikke museet. Var bare interessert i kirken i alle fall. Merkelig blanding i veggmaleriene. Tydelig kristent med en forkjærlighet for de mere grusomme sener fra bibelen, men så islamske dekorasjoner innimellom. Prøved å ta drosje videre til krigskirkegården, men han ville ha alt for mye. Gikk bort til en større gate og stoppet en vanlig drosje. Han kjørte meg. Hadde vært i flyvåpenet i krigen. Spurte ikke om han hadde vært flyver ettersom han ikke sa noe om det av seg selv. Hadde mange venner som hadde dødd i krigen. Offisielt var det 500.000 døde, men han var sikker på at det var mange flere. Nesten bare stridende ble drept, få sivile. Han hadde tidligere arbeidet for et amerikansk oljeselskap. Det hadde vært flott. Hatet mullaene som pesten. ”I hope all mullas die tonight”. Alle fremmedspråk var borte fra skolen. Nå lærte de arabisk. Han fortalte meg hvor mye en drosje kostet ny, men nå har jeg glemt det. Tok inn 30 til 40 kroner på en dag. Bensin koster 50 øre literen.

Han ventet på meg mens jeg så på kirkegården. Enorm, med bilde av den døde på hver gravsten. Noen var overraskende unge, og andre forbausende gamle. De fleste var i 20-årene. Rekke på rekke, men delt opp i forkjellige felt. I drosjen fortalte han at dette bare var en av krigskirkegårdene i Shiraz. Det er en for hver bydel. Satte meg av ved den store plassen. Jeg gav ham 10.000 i driks.

Ble igjen plukket opp av far til han som hadde vist meg tepper før. Han hadde bare nomadetepper. Jeg vil ha city tepper, tror jeg. Tok meg med til andre for å få kommisjon. Så en uendelighet av tepper. Avtalte å se flere imorgen. Ble ikke ferdig før i 8-9 tiden og gikk innom Abbassi for å betale for teen de ikke kunne gi meg tilbake vekslepenger for. Kelneren ble meget overrasket; ”you put me to shame”, hva han nå mente med det. Så innom teppebutikken der, siden jeg var der. Skulle bare se, gå i basaren imorgen, best price, osv. Billigere enn bazaren. 220 cm 4-line Nain til $2000, men det virket som om han angret seg etter at han hadde sagt det. Hadde kjøpt det av en som dro til USA og ikke kunne ta meg seg alle teppene sine. Også silke Quom, billigere enn bazaren. Spiste ikke.

Esfahan 17.4.

Teppedag. Først til Abbassi for å se på dem igjen. Gutten la dem ut i hotellhaven for at jeg skulle se dem i daglsys. Lette så etter museer. Fant 40 pillar palass. Ikke så særlig, men sjarmerende veggmalerier. Tok noen ulovlige bilder. Skulle ta av bygningen, men basenget forran fullt av skitt. Så decorative arts museum. Kaligrafi etc. I kjelleren hånddrevne maskiner og plutselig også en mann. Han og hans bror er de eneste i verden som kan lage gulltrå på denne måten. Først dunkes gull gjennom metallskiver med stadig mindre hull til det blir tynnere enn et hår. Så valses det flatt i en maskin og så spinnes det rundt en silketråd i en annen maskin. Brukes i broderier.

Så igjen innom hyggelig teppebutikk fra kvelden før med mann som snakket engelsk når han ville og hans bror(?) og hjelpere. Så også i tullete butikk ved siden av og deres filial ved Abbassi. Spiste ”innbakt” fisk på Sherzad. Så ut som brettet pannekake og vansklig å finne bena. Også syltede hvitløk igjen. Tok drosje til fredags moskeen, men stengt. Gikk opp smug ved siden av og endte i serveringssted i forbindelse med Emam Hussein. Feires også på 3 og 7 dag etter død. 12 år gammel gutt tok meg i hånden og ledet meg i stor fart rundt hjørnet til moskeen som fortsatt var stengt. Rart å bli leid av en gutt. Det var prosesjon med pisking osv forran den stengte moskeen, og mange tilskuere som satt på fortauet. Nesten bare kvinner. Tok et par bilder og trakk meg raskt tilbake.

Spaserte gjennom de 3 km lange bazarene mot Emam plassen. Mye stengt pga EH. Gårdsplasser til siden med boder i 2 etasjer rundt. Tok bilder av gutter om knytttet inn et nytt navn i et teppe. Fra Emam plassen inn i den turistiske bazaren. Så på tepper. Var innom en hvor en ung mann sa han nettop hadde sett meg ved fredags moskken. Ganske stor butikk. De lukket døren til gaten og viste meg teppe etter teppe. 3-4 OK + en fin Isfahan. Berømt designer og vever. Navnet står i kanten. $2500. Jeg sa takk og skulle gå. Da han spurte igjen sa jeg at jeg kunne gi 1500. Han sa at det han hadde sagt først var final price, men ringte sin far som spurte hvor mye mere jeg kunne gi. Jeg sa ikke noe, og til hans overrskelse, tror jeg, sa han så tydeligvis OK. 1000 cash og 500 kort. Jeg måtte vente på klarering av kortet og på at han skulle få bragt 4-line Nain. Benyttet tiden til å gå og melde avbud i en annen foretning der jeg hade sagt jeg ville komme tilbake klokken 6. Sa jeg nå hadde kjøpt teppe. Han tok det ikke ille opp. Var for opptatt med å selge til 4 naïve utseende engelske. I boden der jeg hadde kjøpt teppe dukket en 4-line opp etter hvert. Lignet på en 6-line vi har fra før. Min kommisjonsvenn dukket også opp. Jeg vet ikke hvordan han fant meg. Han dro meg med rundt hjørnet inn på en liten plass hvor alt var stengt, men en 60-åring, tynn, grå, ubarbert mann slapp oss inn i sin bod og viste meg Nain. Hadde bare 6-line. Alle i bazaren visste at jeg var på jakt etter 4-line. Han hadde fått låne to av selveste Habibian. De kom etter hvert. De to mennene var interessert i å se dem selv, så sjeldne er de. Habibian, en venn av den tynne grå, hadde ikke villet låne teppene til andre selgere, bare til ham. Han stakk hodet inn gjennom døren, men ville ikke komme inn. 240cm, en typisk, blå og kald, den andre med meget uvanlig mønster, grønn tror jeg. $4000 + 10%. Han viste meg lappen fra Habibian. Det hele foregikk i meget ærefulle former. Hadde også gode priser på Isfahan, men får dem ikke med meg. Trodde ikke på at Abbassi teppet kunne være 4-line, men sa at mannen var ærlig. Han og min kommisjonsvenn var blant de få opprinnelige teppeselgerne i Esfahan, sa han. Nå var alle blitt teppeselgere, men kunne ikke noe og jukset. Kjøpte ikke noe, men god opplevelse.

Gikk innom tidligere hyggelig foretning og gav mannen og hans bror (?) en sigar hver. De tok det ikke ille opp at jeg hadde kjøpt et annet sted. Abbassi ville ikke gå ned ”one dollar”. Kjøpte Nain og lite silke Quom i Keshan mønster til Alexandra. De så på min Isfahan og syntes det var bra og nesten ”iranian price”. Gikk bak et forheng og betalte gutten 10.000 i driks mens han lagde te. Fikk stor bag med hjul til alle teppene, men stroppen røk på trappen til hotellet. Det er tungt 15-20 kg? Det blir et problem å få dem med meg alle sammen – et stort problem. Ringte hjem. Spiste ikke.

Til Keshan 18.4.

Våknet 7, men syntes det var for tidlig. Sto opp 8 og pakket om bagasjen. Bare plass til det største og minste teppet i sekken og da var det ikke plass til stort mere i den. Midterste teppe og klær osv i den nye bagen. Den ble ikke så tung som jeg hadde fryktet, men tungt og mye til sammen. Taxi til busstasjonen. Kollektiv taxi. Ventet på andre pasasjerer. Jeg gav ham dobbelt, 4000, så han kjørte til stasjonen uten å vente.

Bussjåføren holdt på å sovne. De fleste andre sov også, men jeg så ham og gav ham en dunk. Reddet nok på denne måten flere liv enn i hele min karriære som lege. Eneste skumle jeg har opplevd i Iran. Felles taxi til Amir Kabir hotel 6 km utenfor byen. Sjåførens 2-3 år gamle sønn sov i forsetet. Taxien ble full slik at vi var 3 ½ forran og 3 bak. Måtte sette av de andre pasasjerene på den andre siden av byen først og kjørte så til hotellet. 10.000, men gadd ikke krangle, og søt gutt. Pruttet ned rommet fra 40 til 30$, men lite tiltalende rom. Taxien hadde kjørt, så jeg tok det. Skulle ligge godt til for forskjellige severdigheter. Spiste i restauranten hvor de også forsøkte å snyte meg. Ble forbannet og hentet tingene på rommet og dro. Fikk etter en tid sitte på i en meget støvete drosje. Fant hotelrom i byen til 20$. Lite, men pent bad. Uvanlig rent.

Gikk tur i bazaren og kjøpte rosiner og kaker og appelsiner til aftens. Så haman som så ut som om det fortsatt var i bruk. Gammel mann lå og sov på en benk der inne. Han så opp, vi sa Salaam til hverandre og han la seg ned igjen. Ogå stor midtre rund hall. ”Sentrum” i bazaren. I følge en engalskmann med sjegg sov tilreidende handlesmenn her før.

På hovedplassen fontene. Alle menn satt på en side og alle kvinner på den andre. Det ser ut som om de tar slikt alvorlig i Keshan. Det er varmt. Har begynt på min andre 1 ½ liter med vann. Spiste appelsiner osv på rommet.

Kashan 19.4.

Frokost med hardkokt egg. Snakket med mann jeg trodde var engelskmannen fra igår, men feil mann. 90.000 taxi til Abyaneh. Meget skrangledte bil . Gammel ubarbert sjåfør som ikke snakket annet enn farsi. Kjørte feil da vi kom frem og 6 km langs en kjerrevei over en bekk til et fiskeoppdret opp i åsene. Stoppet på veien og tok med en som ventet på taxi, men bare en. Angerer på atj eg ikke tok med flere, for det var lite trafikk. Det er dører i åssidene, formodentlig til huler. Senerer fant jeg ut at de er til sauene om natten. Så slipper de å ta dem med hjem hver kveld. Landsbyen ok. Kvinner i fargede klær. Tok mange gode bilder. Hus av leirstein og med leire puss. Snakket med guide i spansk grupppe. Prøve å forklare en mann at jeg ville kjøpe hans doorknocker. Hverken han eller sjåføren skjønte hva jeg mente. Fine doorknockers. En stor med dyp lyd når det er en mann som kommer, og en mindre med høyere lyd om det kommer en mann. Fine smidde spiker i portene også. Skal se om jeg får tak i en i Kashan.

Tok drosje til Garden Fin, fodi jeg ikke klarte å finne hvor bussen stoppet. Alle sa forskjelig og sendte meg fra sted til sted. Haven skal være fantastisk, men var en skuffelse. Få blomster. 10.000 for å komme inn. Flere skoleklasser med småjenter i chador som jeg fikk lov av lærerne å fotografere. En gammel guide insisterte på å vise meg badet der amar Kayan var blitt myrdet. Lite å se, men fargerik historie. Ville ha 10.000, men fikk 2.500. Gikk veien mot Kashan til Ibrahim, forbi det første hotellet hvor jeg ikke hadde bodd. Nydelig liten moske ute på et jorde, men temmelig forfallen. En rik turist burde betale for å sette den i stand. Buss tilbake til byen. Min guide var på den og insisterte på å betale de 150 for meg. Det kom på masse studenter. Gutter i jeans forran i bussen, piker med chador og jeans bak.

Gikk av og tok drosje til palass som jeg ikke husker navnet på. Han hadde problemer med å finne det. Fint basseng og kuppel. Lite dekorasjoner. Gikk gjennom bazaren tilbake. Fant gammel doorknocker (daskaré= hammer på farsi). Var svært gammel og ellers ikke noe særlig. Ville krevd et gigantisk hull i døren. Kjøpte den ikke. Kjøpte vann og kaker til kvelds. Krembollene i Shiraz er bedre en de i Kashan.

Om morgenen kunne de ikke veksle 100$ på hotellet, så de lånte meg 100.000. Vekslet nå og gav ham de 100.000. Han hadde glemt det.

Til Teheran 20.4.

Tok buss til Teheran klokken 10. De gav meg sete forran og sjåføren gav meg te. Prøvde å finne vanlig taxi i Teheran og vinket foraktelig bort en sjåfør som hadde spesialdrosje av noe slag. Fant ikke noe annet, så måtte gå tilbake til ham. Kjørte meg til et hotel jeg hadde funnet i boken, men det var fullt, og også det neste. Endte på hotel Shiraz som var utmerket. Drosjesjåføen syntes han måtte hjelpe med over gaten på grunn av all trafikken. Det krever øyensynlig bare tillit til at de ikke kommer til å kjøre på deg. Fint rom til 15$ med frokost og bad. Spiste stekt ørret på hotellet. Den var stekt så mye at den var omtrent uspiselig.

Spaserte til Carpet museum. Mannen i resepsjonen hadde forklart meg hvordan jeg kunne komme dit med public taxi osv, men det hørtes komplisert ut, så jeg gikk. Det så ganske langt ut på kartet, og det var det. 5 kvarter rask gange. Mange gamle tepper. Få mønstre som ligner på dagens. De regner knutene i raj (6,5 cm). Fantastisk shiraz laget for Shaen. 110 knuter pr raj. Satt på benk i parken ved siden av og så på folk. Alle kvinner bruker platåsko eller høye hæler. Taxi til Ferdosi plass. Gikk til hotellet forbi 20 skoforetninger, minst. Kjøpte to par sko. Kjøpte kaker og vann til kvelds. Gode kremboller. Fotball på TV. Seth og sov.

Teheran 21.4.

Museer! Sto opp tidlig og var ved det arkeologiske museet litt over 9. Grått vær og litt regn. Likevel var det flere reiseselskper der før meg. Hadde trodd det skulle være som museen i Cairo eller Aten, men ikke allverden å se. Flott audiensfrise fra Persepolis. Tok to bilder før de sa at flash var forbudt. Også trapp fra Persepolis. Ellers ikke så mye. Ved siden av var Islamsk kunst museum. Mere å se der. Noen fine tredører, talerkener osv, fliser. Gikk opp gaten til Glas and Ceramics museum. Flott bygning, palass/villa, fra 1900 tallet. Meget pent utstilt glass og talerkener osv. Ble der lenge fordi det regnet. Gikk inn sammen med italiensk reiseselskap og slapp å betale. Snakket med turistbusssjåfør om hvordan man kommer til Khommeini mausoleet. Foreslo taxi til ca 60.000. Satt i parken og så på menn/gutter spille ping-pong på betongbord. To spilte om penger. Den penest kledde tapte hver gang. Prof?. Spiste iranburger på Khommeini plass. Hovedbussholdeplass midt på plassen. Spurte i bussbilettkjosken om det gikk buss til mausoleet. 139! 200! 40 minutter busstur. Svært anlegg, men ikke ferdig på lenge. 4 mindre kuppler og en stor i midten og 4 minareter. Ikke så svært mange mennesker, på tross av at det er fredag. Leverte skoene ved inngangen. Som i moskeene bruker mennene som tar imot skoene arbeidshansker. Svær hall på størrelse med en fotballbane, men med søyler i metall. Teppebelagt rundt kantene med folk som ba og flere som sov. Midterste delen marmorbelagt stort gulv hvor familier satt og pratet og barna skle på marmoren og trillet mynter på gulvet. Selve mausoleet på en side med en del som ba.

Problemer med å finne bussen tilbake. Bussjåfør stoppet meg og viste meg hvor jeg skulle gå. Satt sammen med dataprogramør som ville vite hva jeg syntes om styret i Iran. Han hadde studert political science. Bybusser, som denne, er skilt i to med inngang bak for kvinner og foran for menn. Selv ektepar må skilles. Sa at jeg syntes det var rart og at min kone ikke ville likt det. Han ville ikke ha likt at hans kone satt på bussen ved siden av en annen mann, sa han og klappet meg på låret. Andre lang andre vaner! Buss videre til Reza Abbassi museet nord i byen. Flott museum med fine tegninger fra 14-15. århundre. Også gjenstander fra Persepolis og arcaiske. Sto lenge og ventet på bussen tilbake. Fikk etter hvert vite av en mann i litt loslitt dress og plastikk stresskoffert at det ikke kom flere busser av en eller annen grunn. Vi gikk et annet sted og tok en annen buss. Han hadde vært funksjonær i ambassaden i Pakistan i Shaens tid. Det viste seg at kofferten inneholt ventolin, paraply og en pakke juice. Alt stengt pga fredag. Spiste dårlig på hotellet. Vekslet 100$. Skal prøve å reise til Mashad imorgen istedet for i overimorgen. Intet mere å se i Teheran. En eldre mann og to kvinner med rare klær. De er fra Uzbekistan. Her for å kjøpe varer. Business.

Teheran 22.4.

Ikke plass på flyet til Masshad idag. Må bli til imorgen. Gikk tilbake til hotellet og hentet Seth. Gikk omkring i bazaren i 3-4 timer. Så på flere tepper. Holdt på å kjøpe enda en Isfahan, men besinnet meg. Så vakker liten sølvvase, men det viste seg at han hadde glemt en 0. 500 kr for mye. Gadd ikke prutte med ham. Spiste rundstykke med egg, tomat, salat og kola for kr 2 ved et provisorisk lunchsted i et smug. Satt i parken til klokken 7 og leste Seth. Side 900! Te i plastkrus fra mann som gikk omkring i parken og solgte for 50 øre. Mann på benken ved siden av meg skrev ned en rekke spørsmål på en slags engelsk. Noen var uforståelig. Det siste var ”do you lafe hittler”! Hadde veid meg for 25 øre og bestemt meg for ikke å kjøpe flere kremboller. Kjøpte to likevel pluss vann og andre kaker. Pakket om bagasjen. Så fotball på TV. Bare fotball og mullaer på iransk TV (+Morse!). Om formiddagen fløy jetfly lavt over sentrum. Ikke irakere men ”military day”.

Masshad 23.4.

Opp klokken 6. Frokost. Satte igjen det meste av bagasjen på hotellet. Fløy 1 time 10 minutter. Ble snytt av drosjesjåfør, men gadd ikke krangle – 10 kr. Meget pent rom til 200.000. Skal få bli til 1800 imorgen. Tullete jente insisterte på depositum, på tross av at de har passet mitt. Masshad er ”Mekka” for Shia muslimer. Digert rundt kompleks midt i sentrum med ”ringvei” rundt (bare for fotgjengere). Tilhører foundation om i følge guide boken også eier store deler av de tilstøtende bygningene og sentrum forøvrig. Får legater osv. Forgylte kupler og minareter og 6-8 svære plasser. Alt flislagt. Mangler en god del på å være ferdig, men helt fantastisk. Trafikken går i tunnel under komplekset. Måtte sette igjen carmerabag i kiosk mot kvittering og alle ble frisked. Egen inngang for kvinner. Frisked også? Det ble sprengt en bombe for få år siden. Gikk omkring og så museum med bl a fine gamle dører og diger samling sjell! Så alle plassene, men gikk ikke inn i noen av moskeene. En er forbudt for ikketroende, det aller helligste, men jeg var ikke sikkerpå hvilken det var, og ville ikke bli kastet ut ennå. Det var vakter med ”vekterstokker” i inngangene til hver plass. De troende berørte eller kysset stokkene. De stoppet ikke meg. Det var mange andre som så uvanlig ut også. Hit kommer det troende fra mange deler av verden. Jeg var konservativt kledd, så de syntes vel det var ok. Ble imidldertid stoppet av en mann som ba meg gå inn i ”foreign relations kontoret”. Måtte vente 10 minutter mens de ba. Trodde kanskje jeg kunne overtale dem til å slippe meg inn i det aller helligste. Sjefen sa tvert imot at det meste jeg hadde sett var forbudt. Ble sint og gikk. En annen fulgte meg ut av kontoret og forsøkte å gjøre deet godt igjen.

Spiste iransk på hotellet. Ingen priser på menyen, men jeg spurte ikke. Neppe dyrt. Alle drakk pepsi. På hotellet i Teheran fikk alle automatisk en flaske iransk fanta. Varmt. Leste Seth på rommet.

Gikk til liten moske som ikke var all verden og så så på suvenirer/gaver i butikker og bazaren. Fin, ny ? vellordnet helt rett bazar i egen bygning 800 meter lang. Kjøpte kleenex bokser. Bør kanskje kjøpe safran. Billigste stedet i Iran (verden?). Ingen kakeforetninger så kjøpte vannmelon for 1,50 og satte i kjøleskapet på rommet.

Gikk tilbake til shrine. Satt på en kant ut på siden av en av plassene sammen med ikke-troende ektefeller mens det mørknet og flomlysene kom på og lyste opp de forgylte kuplene. 100vis av folk kom for å be og fylte etter hvert hele plassen. Kvinner på en side og menn på den andre. Helt uforglemmelig. Gikk rundt og så på de andre plassene hvor det også var messe. Det var lagt ut tepper på gulvet til å be på. Da messen var slutt var det noen som fortsatte å be, men ble ”jaget vekk” av gutter med en tralle sonm skulle samle opp teppene. Mange pilgrimmer med anderledes klær. Noen arabiske. Andre turkmen? Iranske kvinner her i shrine dekker også munnen med sin chador slik at bare øynene og nesen synes, noen ganger bare øynene.

Spiste vannmelon på rommet. Ikke særlig mye smak eller søt. Fikk hotllet til å gi meg nøkkelen til rom som vender mot det opplyste shrine. Tok noen bilder, men ble ikke noe tess. Hadde tenkt å gå ut branndøren til branntrappen, men den var stengt med hengelås. Jeg bor i 10. etasje – men det er jo en hellig by.

Masshad 24.4.

En hel dag igjen. Visste ikke hva jeg skulle gjøre. Må ta en tur til til the shrine, men hva ellers? Så i boken. En av de mest tiltalende landsbyene i Iran er angivelig 25 km vekk. Man kan ta buss. Fikk vite hvordan i resepsjonen (måtte snakke med mann i telefonen som snakket engelsk), men hørtes komplisert ut og jeg var ikke sikker på om jeg hadde forstått det riktig. I alle fall god tid, så det gjør ikke noe. Masse drosjer utenfor hotellet. En sa han kunne kjøre meg til landsbyen og tilbake for 20.000. Viste seg at han bare mente dit, ikke tilbake. Ble enige om 50.000 for denne landsbyen og Tus og venting og tilbake. Stoppet på veien ved mausoleum. Ikke noe særlig. Litt videre til Tus som bare var noen falleferdige leirmurer i det fjerne og en park med Ferdosis grav (poet). 15000 for å komme inn. Hadde ikke turistbiletter så gav meg 15 iranske biletter. Fontene, dam, jentestudenter som jeg tok bilde av og Ferdosis mausoleum som var fra 20. århundre. Hyggelig sjåfør viste meg rundt. Kunne ikke et ord engelsk. Foreslo at vi skulle kjøre videre til Sendoz ?. Sto ikke i boken. Pruttet litt og ble enigom 75000. Helt uinteressant landsby like opp i veien med masse restauranter som var stengt. Kjørte litt videre og drakk te. Satt på liten platform nede ved en klukkende bekk med plastposer og vannmelonskall og så på mann som klasket sement på en mur. Videre nesten inn til Masshad og så ut til landsbyen som jeg egentlig skulle til. Stoppet på vien og fylte gass på drosjen. Heller ikke denne av noen interesse, men marginalt mere tiltalende enn de elllers deprimerende landsbyene jeg har sett andre steder. Masse souvenir butikker. I den ene satt en mann med en maskin som gav fraradisk stimulering til armen hans. Albue fraktur operert en måned tidligere med to plater. Jeg sa han heller skulle gjøre øvelser og tok et bilde av ham. Han trodde nok på meg, men gjør det neppe.

Også denne sjåføren holdt på å sovne. Gav ham en dask på armen og en sigarett. Han røkte ellers ikke. Stoppet på veien tilbake og spiste ”gode” chebabs på et meget enkelt sted i en miniatyrlandsby som han kjendte til. Hyggelig og fin formiddag.

Leste Seth på rommet. Gikk så til shrine igjen. Gav 10.000 til en gammel mann som tigget og solgte ”sko-rekvisita”. Det må ha hjulpet, for jeg slapp inn i det aller helligste. Det viste seg at omtrent alle dører inn mot midten førte dit. Jeg valgt en på måfå uten å vite det sikkert. Gav dem skoene mine og spasserte inn. Flere vakter stoppet meg ikke. Følte meg meget beklemt, så så ikke så mye. Ble imidelertid stoppet av en mann med turban som satt på kanten av et teppe. Mulla? Viste meg at at jeg skulle sette meg ved siden av ham. Satt i lotus stilling som ham mens han ba ? til Allah ? for meg ? i 10 minutter. De som gikk forbi så meget forbauset ut. Kanskje han ikke ba, men fortalte folk at jeg var en turist som hadde lurt meg inn. Jeg hadde fortsatt skomerket i hånden og hadde en følelse av at dette kanskje var upassende. Han ville ha penger til slutt, så jeg takket ham og gav ham 5000 siden jeg ikke hadde mindre. Følte meg enda mere beklemt. Spaserte videre og så tilbake. Speil- og glassfliser på veggene og et messing”bur” som ble kysset og jamret over.

Gikk så og kjøpte to billedrammer, dusjet og skiftet. Dro klokken 6. ”Min” sjåfør ventet på meg som avtalt. Jeg viste ham at jeg bare hadde 4000 igjen. Han var overrasket, men det var ok. Fly til Teheran.

Sjåføren som hadde kjørt meg til flyplassen skulle komme og hente meg.. Han skulle kjøre meg inn til hotellet og ut igjen med bagasjen til flyplassen. Han hadde bodd tre år i Tyskland og hadde en fetter i Oslo. Han møtte ikke frem, muligens fordi jeg var 3 kvarer forsinket. Tok etter hvert en av de mange andre sjåførne som ville kjøre meg. Han snakket engelsk og var til vanlig ansatt i et firma som represnenterte et norsk skippingselskap. Arbeidet 8 timer dagen og tjente 120$ mnd. Kjørte svart taxi om kvelden og tjente 40-50.000 pr kveld på det. Kjørte 25 år gammel Parthan. Ny koster 7000$. Ny Peugeot 15.000 (settes sammen i Iran). Bensin 385 Rials per liter (ca 40 øre). Likevel kjører drosjene på gass for å spare penger.

Masse køer på flyplassen, men ingen kontroll i tollen. Jeg var litt engstelig for teppene. Man kan bare ta med 6 kvadratmeter ut av Iran. De fleste stilte seg også i en kø som viste seg ikke å være til noen ting.. De bare stilte seg bak hverandre og ventet. Ikke jeg! Nymalt skranke i passkontrollen. Fikk maling på hånden men ikke på klærne. Sjåføren (den siste) var fra et sted på det Kaspiske hav og spiste mye kaviar. hans svigerfar (?) fisket det. Fortalte at det koster ca 30-50 dollar hjemme og muligens 60-70 på flyplassen. Kan ikke kjøpes i foretninger i Teheran, fordi det er så dyrt, bare på restauranter og til eksport. Det kostet imidlertid 100$ for 50 gram for den billigste og kunne bare være utenfor kjøleskap i 6 timer.

En siste( den 3.!) frisk og x-ray --- Godá haféz, Iran